Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Russland: Kollektivet rundt Putin har nådeløst rettferdiggjort og rasjonalisert sine handlinger til de i dag står med et diktatur i hendene.

Veien til ufrihet

EssayJonas Bals9. april 2022

NASJONENS FAR: Putins image har vært nøye kuratert av strategene rundt ham. Her er presidenten i Moskva 22. mars, under en markering åtte år etter Krim-invasjonen.FOTO: MIKHAIL KLIMENTYEV/SPUTNIK/AFP, NTB MIKHAIL KLIMENTYEV

I et av Svetlana Aleksijevitsjs mesterverk, «Krigen har intet kvinnelig ansikt» (2006, på norsk i 2014), gir hun stemme til Tamara Stepanovna Umnjagina. Hun overlevde kampen om Stalingrad, men som gammel tenker hun fremdeles på ansiktene til alle guttene hun så dø, og på de hun drepte. «Nå som årene er gått, skulle man tro jeg hadde glemt noen, i det minste ett ansikt. Men jeg har ikke glemt noen, jeg husker alle … jeg ser alle». «Det kan ikke være ett hjerte for hat, og et annet for kjærlighet», sier hun til Aleksijevitsj: «Mennesket har bare ett, og jeg har alltid tenkt på hvordan jeg skal klare å redde mitt hjerte.»

Tru: Tom Egil Hverven skaper intensitet når han kombinerer lesing og biografi.

Lyset frå lesinga

AnmeldelseJan Inge Sørbø9. april 2022

AUGEBLINK: «Paulus’ omvending» av Caravaggio (cirka 1600–1601). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Tom Egil Hverven

Å lese etter troen. Forsøk om norsk litteratur på 2000-tallet

Essay

Gyldendal 2022, 336 sider

Når har ein forstått ein tekst? Eit svar er at ein ikkje har forstått før ein tolkar eige liv i lys av lesinga. I så fall kan ein seia at Tom Egil Hverven har forstått dei bøkene han skriv om. «Å lese etter troen» er nemleg både ei rekkje skarpsindige lesingar av nyare litteratur, og fragment av ein sjølvbiografi. Bøkene han les, kastar lys over viktige livserfaringar. Men frå livshistorie går forfattaren til periode-historie, og prøver å fange inn sitt tema i ei ganske presis historisk setting.

Eget blikk: Kapka Kassabovas reiseskildring er en sjeldent fin leseropplevelse som gir grensepolitikkens ofre et ansikt.

Adgang forbudt

AnmeldelseGeir Pollen9. april 2022

HISTORISK: Kapka Kassabova skriver godt om Balkans grenseoverganger. Her fra Rodopifjellene ved den bulgarsk-greske grensa. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Kapka Kassabova

Grensen.

Sakprosa

En reise til Europas utkant

Oversatt av Knut Ofstad

Cappelen Damm 2022, 428 sider

I 1991, da Kapka Kassabova er atten år, emigrerer familien hennes fra et Bulgaria herjet av hyperinflasjon og massearbeidsløshet. Via England kommer de til sitt nye hjemland New Zealand. Her innleder hun forfatterskapet sitt med en diktsamling og en roman, begge på engelsk. Mens familien blir værende på den andre siden av jordkloden, vender hun selv, tretti år gammel, tilbake til det gamle kontinentet, og er fra 2005 bosatt i Skottland. Fremdeles ligger det gjensynet som beskrives i «Grensen. En reise til Europas utkant», et godt tiår fram i tiden. Til den sørøstlige delen av Balkan, «der Bulgaria, Hellas og Tyrkia løper sammen og skilles ad, på grensers vis», reiser den godt etablerte forfatteren først når 2020-tallet nærmer seg.