Å hjelpe et medmenneske i nød er nedlagt i oss som en refleks. Tilskyndelsen er mer merkbar jo nærmere den nødstilte er oss fysisk og følelsesmessig, og jo færre andre det er å stole på. For tolv år siden ble plikten til «å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse» nedfelt i den nye norske straffeloven. Den står der som en bekreftelse på et ideal som har alminnelig oppslutning i det norske samfunnet: Medmenneskelighet.