Samtidig som krigen raser videre i Ukraina og forhandlingene fortsetter i Istanbul, utspiller det seg en thriller på det europeiske gassmarkedet.

Vladimir Putin sa i forrige uke at «uvennlige land» – en politisk sekkebetegnelse som blant annet inkluderer alle EU-landene – heretter må betale i rubler for all gassen de kjøper fra Russland.

Kravet fra den russiske presidenten ble umiddelbart avvist både av europeiske statsledere og energiselskaper.

De mente dette var i strid med inngåtte kontrakter og insisterte på retten til å fortsette å betale for gass i dollar eller euro.

Russiske myndigheter står imidlertid fast på sitt og har i løpet av uka kommet med trusler om at alternativet er å stanse alle leveransene av gass til Europa.

«Vi kommer ikke til å levere gassen gratis», sa Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag, ifølge Al Jazeera.

Tyskere i beredskap

Tyskland, som er den største importøren av russisk gass i Europa, tok onsdag skritt for å forberede seg på rasjonering av gass i et mulig nødstilfelle, et uttrykk for at de tar truslene på alvor.

– De frykter at Russland kan komme til å kutte leveransene, sier Marie Byskov Lindberg ved Fridtjof Nansens Institutt.

Hun forteller at Tyskland har ulike nivåer av beredskap for energisikkerhet, og grepet som ble tatt onsdag, var det første av tre steg i deres framgangsplan for et nødstilfelle.

Næringsminister Robert Habeck sa på en pressekonferanse onsdag at han vil opprette et «kriserom» som skal overvåke import og lagring av gassen i tida framover.

Det skjer to dager etter at Habeck kom med en uttalelse på vegne av de såkalte G7-landene der han slo fast at Russlands rubelkrav var «uakseptabelt».

G7, en betegnelse på et samarbeid mellom sju store industrinasjoner, oppfordret også berørte selskaper til ikke å føye seg etter kravet. Jakub Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener russernes krav ikke er juridisk mulig å gjennomførbare.

– Russisk gass kjøpes gjennom langsiktige kontrakter, og disse kontraktene har formler for hva slags valuta man skal bruke til betaling, sier Godzimirski.

Styrker rubelen

Putin ba for ei uke siden den russiske regjeringen, sentralbanken og det statlige russiske energiselskapet Gazprom om å utarbeide en plan for hvordan de kan fasilitere å ta betalt for gassen i rubler.

Denne planen skal presenteres for Putin torsdag. Det var derfor ventet at kravet skulle tre i kraft på samme tidspunkt.

Onsdag uttalte imidlertid Kreml-talsperson Peskov at de vil fortsette å akseptere betaling i andre valutaer inntil videre.

Forslaget om å kreve betalt i rubler blir av eksperter sett på som et forsøk på å styrke den russiske valutaen, etter at den mistet halvparten av sin verdi som følge av sanksjonene vestlige land har innført mot Russland.

«Selskaper må forstå den forandrede situasjonen i markedet og den helt nye virkeligheten som har oppstått med den økonomiske krigen som føres mot Russland», sa Peskov tirsdag.

USA og EU har blant annet innført sanksjoner mot den russiske sentralbanken og sperret tilgangen til Russlands valutareserver i utlandet.

Godzimirski sier forslaget er et forsøk på å få europeiske land til å bryte sanksjonene, siden de for å få tak i så store summer i rubler må handle direkte med den russiske sentralbanken.

Han tror også målet kan være å styrke den lokale valutaen, som allerede har hentet seg kraftig inn etter fallet i slutten av februar.

I praksis tror han imidlertid forslaget ikke lar seg gjennomføre, fordi Russland er for avhengig av inntektene og ikke har noe alternativt til det europeiske markedet.

– Det at de kommer med sånne trusler, må tas med en klype salt. De er veldig avhengig av å få tilgang til dette markedet og å få inntekter fra denne gassen, sier Godzimirski.

Har ikke råd til å kutte

USA har sluttet å importere russisk olje og gass som del av sine straffetiltak overfor Russland etter invasjonen.

De har imidlertid ikke fått EU-landene med på dette, til tross for anklager fra Ukraina og USA om at gassimporten bidrar til å finansiere den russiske krigsmaskinen.

Russisk gass står for 40 prosent av importen til EU. Den viktigste motstanden har kommet fra Tyskland, som står for en firedel av dette.

Lindberg forteller at det siden krigsutbruddet har pågått en intens diskusjon i Tyskland, og at mange har tatt til orde for å kutte all importen av russisk gass umiddelbart.

Dette har imidlertid blitt avvist at den tyske kansleren Olaf Scholz, som advarer om at en stans av gassimporten vil føre til stans i industrien og massiv arbeidsledighet.

En stans kan også føre til at vanlige folk ikke får varmet opp husene sine.

– Det vil også ha veldig store økonomiske konsekvenser, og da er argumentet til Scholz at Tyskland heller ikke kan fortsette med de sanksjonene som de allerede har innført. Derfor ble svaret nei, men de jobber veldig intenst for å kutte der de kan, sier Lindberg.

Får mer gass fra USA

Dersom russerne kutter gassen, er det industrien som må ta støyten, i henhold til den tyske kriseplanen.

Mange har tatt truslene som en bekreftelse på at Tyskland har gjort seg for avhengige av russisk gass.

Jens Südekum, en professor ved universitetet i Düsseldorf som rådgir den tyske regjeringen, sier til Deutshe Welle at han tror Putins krav er et svar på Scholz’ innrømmelse av denne avhengigheten.

Det er samtidig igangsatt en rekke tiltak for å redusere denne så raskt som mulig.

Tyskland har allerede stanset godkjenningen av gassrørledningen Nord Stream 2, som skulle doble mengden gass som går direkte fra Russland til Tyskland.

De har også inngått en avtale om gassimport fra Qatar og oppfordret folk til selv å kutte ned i forbruket, og satt som mål og halvere russisk gassimport i løpet av året.

EU har sagt at unionen samlet skal kutte to tredeler av importen av russisk gass innen utgangen av 2022.

Dette skal de gjøre ved å øke importen av flytende naturgass fra USA med 15 milliarder kubikkmeter i året, ifølge en plan som ble presentert av EU-kommisjonens president Ursula van der Leyen og USAs president Joe Biden i forrige uke.

De skal deretter erstatte stadig mer av den russiske gassen med import av flytende naturgass fra USA, som lenge har ønsket å kapre en større andel av det europeiske markedet.