Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Er Norge beredt for krig?

Loven krever at norske sykehus og kommuner er forberedt på en mulig krigssituasjon. Det er de ikke.

Mads Gilbert, overlege, prof.dr.med., Tromsø

AKUTT: I en krigssituasjon får helsearbeidere og -institusjoner en ekstra tung samfunnsoppgave. Slikt krever planlegging og øving, skriver Mads Gilbert. Her evakueres en skadet mann i Mariupol i Ukraina. © FOTO: EVGENIY MALOLETKA, AP/NTB Evgeniy Maloletka

I Ukraina har WHO per 23. mars dokumentert 64 bekreftede eller mulige russiske militære angrep på helseinstitusjoner og ambulanser siden invasjonen startet. I disse angrepene har minst 15 mennesker blitt drept og 37 skadet. Folkeretten pålegger de «krigførende parter» distinksjon mellom sivile og militære mål, proporsjonalitet i våpenbruk, og forbehold hvis et angrep kan ramme sivile. Beskyttelse av sivilbefolkningen og helsevesen skal alltid ha førsteprioritet – i teorien.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattMedier

Cui bono, Rognlien?

Preben Jordal, litteraturkritiker

GJØR JOBBEN SIN, JA: Jon Rognlien. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Det er påfallende – eller «besynderlig» som man skriver i Dagbladet – at hver gang det gjøres kritisk journalistikk på ulike avisredaksjoners litteraturdekning, ender det som regel opp som en krangel mellom litteraturkritikere. Så også nå, i saken om bokhandlerkjeden ARKs sponsing av Dagbladet Bok.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattGjenbruk

Om å (ikke) kaste en strømpebukse

Janne Gillgren, Prosjektleder for Den store klesbyttedagen, Naturvernforbundet

DROPP SHOPPINGEN: For å få bukt med overproduksjon av klær og avfallsproblemet må forbruket ned, skriver Janne Gilgren. FOTO: PIXABAY

I dag havner 50 prosent av tekstilavfallet vårt i restavfallet og blir brent for såkalt energigjenvinning. De andre 50 prosentene blir levert til tekstilinnsamling. Vi klapper oss selv på skulderen når vi leverer klær og tekstil fra oss. Men det er store problemer med behandlingen av tekstilavfallet. 97 prosent av det som samles inn, eksporteres ut av landet. Kun to prosent omsettes i Norge. Over 70 prosent av det som eksporteres, selges videre på globale gjenbruksmarkeder. Selv om Norge kun eksporterer klær til land med godkjente avfallssystemer, mister vi kontrollen med avfallet, om ikke i neste ledd, så utover i kjeden.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn