Det har vært fascinerende å se norske kommentatorers snuoperasjon den siste uka. Budskapet om at staten Norge ville bade i krigsprofitt ble over natta byttet ut med formaninger om at det trengs innstramminger i finanspolitikken. Dessverre kan det se ut som de får viljen sin, for Trygve Slagsvold Vedum advarer mot press i økonomien, og statsminister Jonas Gahr Støre har avlyst deler av løftene fra regjeringserklæringen.

En kutt- og sparepolitikk mot vanlige folk er feil medisin for Norge nå. Vi har vært gjennom år med pandemi og stagnerende lønninger. Prisene på strøm og bensin er skyhøye, og matvareprisene er på vei i samme retning.

Det er grunn til å holde hodet kaldt i møte med advarslene om overoppheting av økonomien. Noen har interesse av at denne fortellingen blir den rådende. Bare spør tillitsvalgte, som i hvert eneste lønnsoppgjør blir møtt med påstanden om at det heller ikke denne gangen er rom for lønnsvekst av hensyn til kapasiteten i økonomien. Prisstigningen på kraft og olje skyldes krig og mislykket europeisk energipolitikk, så dagens inflasjon betyr ikke nødvendigvis at all ledig kapasitet i økonomien er brukt opp. Men selv om det skulle vise seg at det fyres for hardt i AS Norge, er det galt å legge kjølingsansvaret på vanlige folk.

Dersom det blir knapphet på viktige ressurser, er det nemlig mulig å begrense aktiviteten i økonomien uten at det går utover de samme som har lidd under pandemien. For selv om de fleste har vært gjennom noen tøffe år økonomisk, gjelder ikke det alle.

Opptellingen til bladet Kapital viser at Norges 400 milliardærer økte sin formue med 293 milliarder kroner i koronaårene 2020 og 2021. Dersom vi øker skattene på utbytte og selskapers overskudd, vil det dempe kapitaleiernes investeringspress og begrense ekstravagant forbruk. For en opphetet økonomi er det tiltak som er minst like avkjølende som å tvinge vanlige folk til å ta kalde dusjer på grunn av vanvittige strømpriser eller økte boliglånsrenter.

«Det er grunn til å holde hodet kaldt»

Og trengs det mer, har myndighetene flere gigantomane prosjekter på gang som jeg gjerne ser bli utsatt eller avlyst. For eksempel koster det 39 milliarder kroner å øke utslippene og rasere natur gjennom motorveiprosjektet Hordfast E39. I Oslo sentrum bygges det nytt regjeringskvartal for enda mer penger.

Det er i denne retningen regjeringen bør gå for å dempe prispresset, ikke redusere kjøpekrafta til vanlige folk eller kutte i offentlige velferdstjenester.

Dersom Vedum er bekymret for inflasjonen, finnes det løsninger. Makspris på strøm og midlertidige kutt i bensinavgifter og kollektivbilletter vil redusere inflasjonen direkte og mer enn det Vedums utvalgte sentralbanksjef kan få til med sine virkemidler.

Det er også viktig å minne om at offentlig pengebruk ikke virker prisdrivende så lenge de samme pengene dras inn gjennom for eksempel økt skatt. Det trengs for eksempel ikke flere tannleger bare fordi staten betaler regningen istedenfor kundene. Et av løftene i Hurdalsplattformen var nettopp å innføre billigere tannlege til unge. Det vil være tragisk dersom unges tannhelse skal ofres på grunn av en borgerlig løgn om at offentlige velferd alltid vil føre til høyere priser og renter.

Under koronaen har hundretusenvis av nordmenn vært permitterte, arbeidsledige og fått lavere inntekt. Vanlige folk har betalt nok, og når den ene krisa nå kanskje blir avløst av den neste, er det andre grupper sin tur til å betale. Prispress og kapasitetsproblemer i økonomien skal løses ved å skatte de rike, ikke ved å kutte velferdstjenester til vanlige folk.