Alfahunnen

Innovatør: Rosalía er alt mulig, helt seg selv og i stadig transformasjon på den nye, briljante, eksperimentelle «Motomami».

Frida Fliflet

LA ROSALÍA: Fra spansk flamencofornyer til global verdenspopstjerne, i fri sjangerlek og fri tekstlek. Eller «en unge på lekeplassen», som hun sier det selv. Her fra «Saturday Night Live» nylig. FOTO: WILL HEATH/NBC/GETTY NBC

Rosalía

Motomami

Album

Columbia/Sony Music

Da karibisk reggaeton gjorde brakinntog i den «vestlige» popen for noen år, ble det brått lettere å slå gjennom bredt med spanskspråklig musikk. Likevel: De færreste hadde vel trodd at det var en katalansk flamencofornyer som skulle bli Spanias største musikkeksport de siste årene. Men Rosalía Vila Tobello, født i Catalonia i 1992, er en musikalsk banebryter. Med andrealbumet «El Mal Querer» fra 2018 tok hun Spanias nasjonalarv og vrei totalt om på spillereglene for hva flamenco (og pop) kan være.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Essay

BANEBRYTER

Som et sakte roterende prisme: Musiker Jan Bang skriver om Jon Hassell og hva han har betydd for ham – og musikken.

Jan Bang

BANG & HASSELL: Jobbet tett sammen i perioden 2008 til 2012. FOTO: ALF SOLBAKKEN

Jon Hassell var en kompromissløs musiker, en banebrytende musiker og en musikernes musiker. Uansett hvilken musikalsk situasjon han befant seg i, klarte han å bringe inn sin egen estetikk og forme musikken til noe bedre. Den varme, stille trompetlyden, de eviglange buete linjene og den unike timingen skapte soundet som satte så sterke spor hos generasjoner av musikere og komponister – som Brian Eno, David Byrne, Peter Gabriel, David Sylvian og Ry Cooder. Samt nordmenn som Nils Petter Molvær, Arve Henriksen, Eivind Aarset, Jon Balke og Erik Honoré.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Boks

Ny æra

Med Mäkelä i front: En syklus med Sibelius-symfonier så god at Oslo-Filharmonien står foran en storhetstid.

Magnus Andersson

MAKELØS MÄKELÄ: Med en helt usedvanlig Oslo-debut utgitt på et av verdens ledende plateselskap for klassisk musikk: Decca. FOTO: MARCO BORGGREVE

Klaus Mäkelä

Sibelius

Oslo Philharmonic

Med dirigent Klaus Mäkelä ved roret står Oslo-Filharmonien overfor en ny æra. Etter grundig gjennomlytting av de komplette symfoniene til Finlands nasjonalkomponist Jean Sibelius, tenker jeg at orkestret kan nå en storhetstid liknende den under Mariss Jansons, som i løpet av 23 år (1979–2002) utviklet orkestret til høyder få kunne drømt om på forhånd. Oslo-Filharmonien ble plassert sentralt på det internasjonale musikklivets kart, og de skrev den største klassiske eksklusivkontrakten noensinne med EMI. Også etter Jansons hadde orkestret ypperlige musikere, så de har stadig levert, men de har manglet en sjef som kunnet utvikle orkestret kunstnerisk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn