I Klassekampen 21. februar utfordret vi Steinerskoleforbundet og Antroposofisk Selskap til å ta utvetydig avstand fra påstandene til bevegelsens konspiratoriske vaksinemotstandere. Deriblant steinerskolelærere som hevder at det er vaksineprogrammet mot covid-19, ikke viruset, som har ført til massedød.

Vi oppfordret bevegelsens sentrale organer til å erkjenne og så ta tak i problemet. I etterkant (se også Haugesunds Avis 19. januar og 25. januar) har vi fått flere henvendelser fra steinerskolelærere og andre med tilknytning til bevegelsen. Med noen få unntak har de gitt uttrykk for at vi har satt fingeren på et faktisk problem. Se også steinerskolelærer Steingrímur Njálssons fine innlegg 23. februar.

Svarene fra Steinerskoleforbundet (styreleder Gry V. Alsos) og Antroposofisk Selskap (styreleder Elizabeth Wirsching) var desto mer skuffende. Alsos skriver riktignok at de tar «avstand fra alt av konspirasjonsteorier og ytterliggående tankegods», noe vi strengt tatt tok for gitt.

Men så stopper det helt opp. Problemet eksisterer simpelthen ikke: «Hva enkeltpersoner måtte ha av private meninger, er ikke skolens sak», skriver Alsos. Det finnes altså ikke noen grenser for hva en steinerskolelærer kan propagandere i ulike medier. En slik ansvarsfraskrivelse er ganske sikkert, og heldigvis, unik i norsk skoleverden.

Vi pekte på at antroposofenes tidsskrift Libra har utviklet seg til å bli et medium for de mest ekstreme konspirasjonsteorier. Dette bagatelliserer Alsos ved å bagatellisere selve bladet. Hun skriver mot bedre vitende. Faktisk har steinerskolelærere en fremtredende plass i dette bladet. Ingen annen enn Cato Schiøtz, selv alltid på vakt i kampen mot kritiske ytringer, beskrev i 2009 Libra som «det sentrale antroposofiske tidsskriftet i Norge». Vi har ingen grunn til å tro at situasjonen har endret seg.

Antroposofisk Selskap skriver på sin side: «At det innenfor den antroposofiske bevegelse også finnes ulike holdninger til håndteringen av pandemien, gjenspeiler det generelle samfunnsbildet. Dette gjelder også enkeltmennesker som står frem i offentligheten med sterke personlige meninger, fremmer dem og deltar i samfunnsdebatten.»

«Det finnes steinerskolelærere som sprer usanne påstander av uhyrlig karakter.»

Vårt råd til den antroposofiske bevegelsen: Ta innover dere at det finnes en opplyst offentlighet i Norge som ikke tar svada for et svar. Det gjelder også steinerskoleforeldre som muligens nå begynner å lure på hva denne bevegelsen egentlig står for. Vi begynner å lure selv.

De to styrelederne har for øvrig simpelthen ikke forstått hva vi skrev. Vi har ikke kritisert noen steinerskolelæreres «holdninger» eller «meninger». Det kunne vi riktignok godt ha gjort – det finnes faktisk meninger som ikke er forenlige med læreryrket. Problemet vi pekte på, er at det finnes steinerskolelærere som sprer usanne påstander av uhyrlig karakter; lærere som demonstrerer at de ikke er i stand til å skille mellom sann og usann informasjon. Kan slike lærere bidra til å utvikle selvstendig, kritisk tenkning?

Den offentlige skolen legger, høyst prisverdig, økende vekt på opplæring i kildekritikk, altså i å vurdere om en kilde er troverdig eller ikke, sann eller ikke. Bakgrunnen er den omfattende spredningen av feilinformasjon gjennom sosiale medier. At denne spredningen av feilinformasjon er en alvorlig trussel mot vårt demokrati, vet vi fra USA. Vi er usikre på om de to styrelederne har fått med seg disse sammenhengene.

Det fine med Gry Alsos’ svar, rent pedagogisk, er at hun leverer et skoleeksempel på stråmannsretorikk. Først beskylder hun oss for å ha hevdet at en stor andel av de som velger steinerskole, er konspirasjonsteoretikere. Hun ber oss så dokumentere dette. Problemet er at påstanden aldri ble fremsatt.

Vi skal ikke fortelle Steinerskoleforbundet og Antroposofisk Selskap hvordan de bør angripe problemet. Men start med å erkjenne at det finnes et problem.

Antroposofisk Selskap inviterer oss til en samtale. Fint. Konkret foreslår vi at foredraget med Trond Skaftnesmo i Antroposofisk Selskap 2. mai, med tittel «Transhumanismen og det tredje Sorat-angrepet» utgår, og at vi i stedet benytter tidspunktet til en offentlig samtale som ikke er en konspirasjon, men som dreier seg om konspirasjonsteorier.