Russland har i natt angrepet Ukraina. Foruten kontroll over de østlige provinsene Luhansk og Donetsk sier Moskva at de vil fjerne det «nazistiske regimet i Kyiv». Maktskiftet i Ukraina i 2014, som ukrainerne omtaler som «Revolution of Dignity», blir karakterisert som et fascistisk kupp. De som tok makta, skal ha vært dominert av nasjonalistiske krefter med nazistiske røtter.
Stephan Bandera trekkes fram; den nasjonalistiske og fascistiske lederen som samarbeidet med nazistene under andre verdenskrig, men som også satt fengslet hos nazistene. Han var sentral i pogromer mot jøder og polakker og sto sentralt i den ukrainske motstanden mot Den røde armé i etterkant av krigen i 1945. Det var den siste rollen som resulterte i at han ble erklært som nasjonalhelt.
Maktskiftet i 2014 i Ukraina hadde bred folkelig støtte blant ukrainerne. Dette står ikke i motstrid til at høyreekstreme og fascistiske krefter sluttet opp om endringen. Det er også riktig at noen av de frivillige bataljonene som deltok i kampene i Øst-Ukraina i 2014–15, må regnes som høyreekstreme. Men dette betyr ikke at motstanden fra Ukraina i øst var dominert av disse kreftene. Valget av president og parlament i Ukraina i 2019 var demokratisk. Ledelsen i landet i dag har bred støtte i befolkningen. Russland sier at de må «de-nazifisere» myndighetene i landet.
Over lengre tid har Klassekampen på kommentarplass lagt stor vekt på å poengtere rollen de fascistiske kreftene i landet har spilt og spiller. Kanskje gjør avisa dette i folkeopplysningens tjeneste. Dessverre er inntrykket som leser at avisa på dette området opptrer som et talerør for den russiske propagandaen.