Klassekampen mente, i Bjørgulv Braanens leder 22. februar, som de aller fleste, at Russland har brutt folkeretten. Om det ikke var riktig da, er det – kanskje – blitt riktig nå i morgentimene torsdag 24. februar. Å ty til våpen mot et annet land, militær aggresjon, det alvorligste folkerettsbrudd vi kjenner, er forbudt i FN-traktatens artikkel 2.4. Det kan bare skje etter beslutning av Sikkerhetsrådet eller som selvforsvar i en akutt situasjon – inntil rådet kan få behandlet situasjonen.

Jeg hadde følt meg sikker på at Russland ikke ville gå til militær aksjon, den ytterste uansvarlighet i en verden full av atomvåpen. Og at Putin selv skulle gi næring til den massive propagandaen om hans grusomhet og despoti, var også utenfor min fantasi. En trist dag for verden. Sikkerhetsrådet møttes i morgentimene torsdag, norsk tid. Det er det som alltid skal og bør skje i en situasjon som truer internasjonal fred og sikkerhet, men igjen møttes rådet for å gi Vesten sjanse til å fordømme Russland. Rådet burde ha hatt to møter denne uken. Etter FN-pakten skulle også de massive vestlige sanksjonene ha hatt samtykke fra Sikkerhetsrådet.

Militær intervensjon kan være lovlig om man er invitert. Dette er en farlig, ofte misbrukt regel, men langt fra ukjent atferd. Vestlige medier fortsetter å repetere sin fortelling om at Russlands intensjon er en krig mot hele Ukraina. Putin fastholdt i en tale torsdag morgen at Russland ikke har noen intensjon om å invadere eller okkupere Ukraina, bare, etter anmodning, å beskytte Lugansk og Donetsk som i folkerettslig forstand har vært de facto stater siden 2014. Det vil være alvorlig og forkastelig om denne begrensningen ikke blir fulgt.

Samtidig gjør vi klokt i å stille spørsmål ved alle utsagn i internasjonal politikk. Feltet er gjennomtrukket av propaganda, fordreininger av sannheten og direkte løgner. Jeg sjekket i går myten om «invasjon og annektering av Krim» som universelt oppfattes som realitet. BBC og CNN rapporterte den gang ikke noe om militære russiske aksjoner. Den fortellingen er oppstått siden, dyrket frem av verdens i særklasse mektigste stat. Folkeavstemningen skjedde ikke på russiske bajonetter, og den ville uansett vært en ubetydelig bagatell, et propagandanummer, egnet til å dekke over USAs nesten uavbrutte krenkelser av sine forpliktelser som medlem av FN. Her har USAs egen, «regelbaserte» verdensorden fortrengt FN-paktens «rettsbaserte verdensorden».

En rapport fra Rand i 2019 viser at USAs mål er russisk regimeendring. Middelet er å «overstrekke og destabilisere» Russland ved å undergrave økonomi og sysselsetting, omgi landet med baser (som i Norge) og militære installasjoner. Sitat: «Ved å forsyne Ukraina med dødelige våpen vil vi kunne utnytte Russlands største sårbarhet.» USAs langsiktige planer om å isolere Russland og ramme landets økonomi har i disse dager tatt noen store skritt forover.

Det er på høy tid å ta på alvor FNs prinsipper om landenes likeverd og likestilling, rettferdighet og paktens regler om at alle medlemsland har forhandlingsplikt og forbud mot å bruke våpenmakt. Vi vil alle være tjent med en slutt på mobbingen i den internasjonale skolegården.