Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fremmedspråk: en ond sirkel

Interessen for fremmedspråk faller i norsk skole, og stadig færre elever velger tysk og fransk. Dette får store konsekvenser når arbeidslivet mister språkkompetanse utover engelsk, mens våre største handelspartnere er i EU. Samtidig mangler norsk skole fremmedspråklærere.

I akademia har vi lenge fulgt situasjonen med uro. Vi ønsker å skape endring, men politikerne henger etter i utvikling av en skole som skal utdanne globale medborgere. Hvor er den politiske viljen til å gjøre noe med denne situasjonen?

I ungdomsskolen har elevene kun to timer i uken i fremmedspråk. Samtidig er det lite input fra mediene, så språket læres primært på skolen. I videregående økes timeantallet, men svært få velger fremmedspråk i tredje klasse. Tilbudet er lite etterspurt og vanskelig tilgjengelig. Selv i Oslo må elevene dra til sentrum på kveldstid hvis de ønsker full fordypning i fremmedspråk. Slik svekkes rekrutteringsgrunnlaget til videre språkstudier ytterligere.

«Tilbudet er lite etterspurt og vanskelig tilgjengelig.»

Dette påvirker også rekrutteringen av fremmedspråklærere. Mange skoler tilbyr kun ett eller to fremmedspråk, lærermangelen er stor og mange av dagens fremmedspråklærere nærmer seg pensjonsalder. Oslomet har derfor utviklet etterutdanningskurs for lærere som ønsker å undervise i fremmedspråk. Kursene kombinerer online og fysiske samlinger, samt en studieuke i målspråkslandene. Tilbudet blir godt mottatt, men utfordringene er mange!

Den første utfordringen gjelder synliggjøring. Videreutdanningskurs for lærere finnes i Utdanningsdirektoratets (Udir) studiekatalog. For å komme inn i studiekatalogen kreves det at kursene er heldigitale og uten studietur. Språk, kultur og dialog trenes imidlertid gjennom praktiske øvelser! Studentene forteller at studieturene er noe av det de lærer mest av. Det er derfor underlig å bli bedt om å redusere kvaliteten på kursene for at studentene skal finne dem.

Den neste utfordringen gjelder finansiering. Udirs ordninger om frikjøp fra undervisning eller stipend ved siden av full jobb kan ikke kombineres, og kommunene må betale utgifter til samlinger og studieturer. Kommunale rådgivere sier at kursene våre høres gode ut, men de får ikke lov å sende lærere på kurs med studietur. I et land hvor svært få hører eller leser fransk, spansk eller tysk til daglig, henvises lærere til heldigitale tilbud, uten mulighet til å praktisere språket i naturlige omgivelser. For øvrig har disse kursene også begrenset med deltakere, og Udir prioriterer ikke fremmedspråk når støtte tildeles.

Hvem skal undervise neste generasjon i fremmedspråk? Det har lenge blitt satset på norsk, engelsk og matte. Nå er tiden overmoden for å se bredere på utdanning. En stadig mer flerkulturell verden krever språkkunnskaper! En tverrsektoriell innsats må til for å øke elevgrunnlaget, motivere for studier og tilrettelegge for videreutdanning av lærere i fremmedspråk. Vi i akademia er på ballen! Er Udir og utdanningsministeren med?