Utenlandskabler som fører til europeiske strømpriser i Norge, setter sinnene i kok. Krav om å ta kontroll over krafteksport i kablene til Storbritannia og EU har vokst i styrke både i fagbevegelsen, opposisjonen og internt i regjeringspartiene.

I møte med den stigende misnøyen har olje- og energiministeren Marte Mjøs Persen (Ap) lovet å gå i dialog med Storbritannia og EU om kraftflyten i kablene. Målet er å unngå «lange perioder med rein eksport i perioder med lav magasinfylling».

Både i mediene og politikken har det blitt tolket som at regjeringen vil kreve å reforhandle kontraktene som regulerer kablene.

Men verken krav eller reforhandlinger står på regjeringens agenda.

Stiller ikke krav

– Det er ikke snakk om at vi vil skru av kraftflyten i kablene. Dialogen vil dreie seg om hvordan unngå lange perioder med rein eksport når det er lav magasinfylling, av hensyn til forsyningssikkerheten, sier Amund Vik (Ap), statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Han svarer for ministeren, som er sykmeldt med korona.

Vik forteller at Norge har løpende dialog om energi-interesser med Storbritannia og EU og at planen er å bruke eksisterende samarbeidsmekanismer til å ta opp Norges bekymringer.

– Betingelsene for kraftflyten er regulert i kontrakter. Er planen deres å få reforhandlet kontraktene?

– Det er ikke nødvendigvis en reforhandling vi snakker om. Vi sier dialog, ikke forhandlinger. Det er naturlig å snakke med våre samarbeidspartnere for å skape en felles forståelse av hvordan håndtere spørsmål om forsyningssikkerhet, hvis en liknende situasjon som i vinter oppstår igjen, sier Vik.

Konflikten rundt utenlandskablene dreier seg stort sett kun om de tre nyeste kablene som går til Nederland, Tyskland og England. Alle landene har langt høyere snittpriser på strøm enn Norge, og kablene har under strømpriskrisa bidratt til å importere høye strømpriser til Sør-Norge.

Nesten bare eksport

En gjennomgang gjort av Klassekampen onsdag sist uke, viser at kablene nesten utelukkende brukes til å eksportere kraft ut av Norge.

• Norned (åpnet i 2008), som går til Nederland, har hatt 86,7 prosent eksport gjennom kabelens levetid.
• Nordlink (åpnet i 2021), som går til Tyskland, har eksportert 79,3 prosent.
• I North Sea Link (åpnet i 2021), som går til England, har 97,2 prosent av kraftflyten vært eksport.

– Dere vil unngå «rein eksport», men kablene brukes i dag hovedsakelig til eksport. Hva er et akseptabelt nivå på eksporten?

– Det er noe vi må se på. Muligheten for utveksling i kablene er også et spørsmål om forsyningssikkerhet for Norge. Vi må være trygge på at vi kan importere kraft når vi trenger det. Havner vi i en situasjon hvor vi har kraftmangel, men ikke mulighet for å importere, vil det være ille, sier Vik.

Dialog i det blå

Terje Aasland, energipolitisk talsperson i Ap, skrev i VG tirsdag at Norge vet nok om hvordan de nyeste kablene funker til å «gå i meningsfull dialog med Storbritannia og Tyskland om vilkårene i de inngåtte avtalene.»

Likevel er det lite som tyder på at det vil skje med det første.

Foreløpig har Norge ikke varslet verken Storbritannia eller EU om at man ønsker å snakke om eksporten i kablene. Statssekretær Vik kan ikke gi noe dato for når det blir aktuelt med samtaler.

– Når blir dialogen?

– Vi skal først utrede hvilken effekt vinterens situasjon har hatt på kraftprisene, eksporten og forsyningssikkerhet. Da er det nærliggende å vente til situasjonen er over, og støvet har lagt seg. Regjeringen har satt i gang utredningsarbeidet. Det arbeidet skal være ferdig så fort som mulig, sier Vik.

Flere, blant andre tidligere Ap-nestleder Trond Giske og tenketanksjef i Manifest, Magnus Marsdal, har tatt til orde for at Norge bør bruke EUs avhengighet av norsk gass som et forhandlingskort for å presse fram bedre avtaler for kablene.

Det er ikke aktuelt for regjeringen.

– Det er veldig viktig for Norge å være en stabil tilbyder av gass. Det har vi tjent på over tid, og det skal vi være i framtida, sier Vik.

Tror ikke på koseprat

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, mener tydelige krav fra Norge må til for å få begrenset eksporten gjennom kablene.

– Det er nesten utrolig at de selger inn dette som at regjeringen tar grep, når de verken har bedt EU eller Storbritannia om dialog, og ikke legger opp til reforhandlinger, sier hun.

– Er det ikke naturlig at man har dialog, før man begynner å stille krav?

– Jeg trodde tida for koseprat var forbi. Alle ser at kablene brukes nesten utelukkende til eksport. Det var aldri hensikten. Regjeringen må stille tydelige krav om å endre kontraktene, sier Marhaug.

Uavhengig av hvilken strategi regjeringen velger, er det langt fra sikkert at de får ønskene sine oppfylt. Nationen intervjuet fredag flere eksperter på økonomi og EØS om utsiktene for at EU og Storbritannia går med på å begrense eksporten i kablene i Norges favør. De hadde liten tro på at det ville la seg gjøre og peker på at Norges utfordringer hovedsakelig handler om høye strømpriser, ikke forsyningssikkerhet.