Torbjørn Eng

Da typografien ville være kunst. Norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning

Sakprosa

Typografi i Norge 2021, 188 sider

Gamle hulemalerier og helleristninger har alltid har fascinert meg, det samme gjelder tidligere tiders skriftkulturer. Menneskers språktegn forteller om et grunnleggende uttrykksbehov og vilje til kommunikasjon. Som barn var jeg opptatt av hieroglyfer, kileskrift og runer og likte å tegne disse, lage mønstre og geometriske figurer. Jeg ville bli grafisk designer og skape vakre trykksaker; litt slik som vi laget bøker på Steinerskolen. Jeg begynte på yrkesskolen, lærte kalligrafi og gotisk skrift og utdannet meg til typograf. Begrepet kommer fra gresk for figur/avtrykk og skrive/risse, og ble tatt i bruk på 1500-tallet. Selve håndverket, det å sette i bly og binde inn bøker, hadde en slags magisk kvalitet. Da jeg kom ut i lære, var datamaskiner blitt arbeidsredskapet, det kom liksom en upersonlig sperre mellom meg og teksten. Mitt noe nostalgisk-romantiske forhold til Johan Gutenbergs sortekunst var ute av takt med tiden, jeg måtte bevege meg til andre medier.