Det blir et turbulent lønnsoppgjør for de ansatte i staten i år. En viktig grunn til det er stor misnøye blant de med høy utdanning. En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå kan forklare hvorfor:

• I perioden 2016 til 2020 er det de som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst. De med grunnskole som høyeste utdanning har hatt nest best lønnsvekst (11,4).
• I andre enden av skalaen finner vi de med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå, som har fått 8,8 prosents vekst. De med forskerutdanning er nest lavest (10,2).

– Det blir tøffe krav fra vår side inn i dette oppgjøret for å rette opp i dette. Dette må være et oppgjør der utdanningsgruppene kommer godt ut, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat til Klassekampen.

Vurderer sidebytte

I staten er det to ulike avtaler. Den ene er mellom de tre faglige organisasjonene LO, Unio og YS og staten, og den andre er mellom Akademikerne og staten.

LO har over mange år prioritert fagarbeidere og lavtlønte i sin lønnspolitikk, og tallene i SSB-rapporten kan tyde på at de har fått stort gjennomslag de siste årene.

Foran årets oppgjør har Unio varslet at de kan komme til å skifte side og gå sammen med Akademikerne i stedet.

– Vi skal snu hver eneste stein i dette hovedtariffoppgjøret for å løfte dette og få gjennomslag for utdanningsgruppene. Vi er åpen på at vi sonderer åpent hvem vi skal samarbeide med for å få gjennomslag, sier Lind.

Kjøttvekta teller

Dersom det skulle bli en realitet kan konsekvensene bli store. I dag er det avtalen med LO, YS og Unio som gjelder for suverent flest arbeidstakere i staten. Skulle Unio bytte over, vil derimot Unio og Akademikernes avtale bli størst.

Det kan få andre vidtrekkende konsekvenser. I dag er det slik at den største avtalen (LO, YS, Unio) også legger rammene for de cirka 10 prosentene som ikke er fagorganiserte i staten. Det er et åpent spørsmål hvilken avtale som vil bli gjeldende for de uorganiserte dersom Unio og Akademikerne går sammen.

– Ser du på medlemstall, blir en avtale med Unio og Akademikerne den største i staten. Det gir jo et handlingsrom, det gjør det, påpeker Lind.

Samtidig ligger det uløste problemer i en slik endring. Akademikernes avtale er basert på at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt. Det er ikke sikkert Unio ønsker å gå så langt.

Taper dobbelt

«Vi skal snu hver eneste stein i dette hovedtariffoppgjøret»

— GURO ELISABETH LIND, LEDER I UNIO STAT

Lind er med i Forskerforbundet og kommer dermed selv fra den gruppa som i størst grad har tapt i prioriteringskampen i staten. Hun mener det kan få alvorlige konsekvenser at de med høy utdanning får svakere lønnsvekst.

– Utdanningsgruppene i staten er essensielle for å løse samfunnsutfordringene, både når det gjelder omstilling, grønt skifte, god høyere utdanning og trygghet og sikkerhet. Det er kritisk at man ikke klarer å sikre utdanningsgruppene en bedre lønnsutvikling, sier hun.

– Hvem har ansvaret for at det har gått slik?

– Dette er noe vi har prøvd å løfte i forhandlingene. Statens svar ved forrige korsvei var å tilby en lavlønnsprofil. Staten har mislyktes i å ivareta utdanningsgruppene sine over lang tid.

Hun viser til at de høyt utdannede ikke bare taper innad i statlig sektor, men ikke minst også taper over tid sammenliknet med privat sektor.

Håper Unio blir

Pål Arnesen er leder i YS Stat. Han er ikke overrasket over tallene i SSB-rapporten. Han viser til at det i oppgjørene har blitt satt av betydelige midler til lokale forhandlinger, og at det som har skjedd lokalt, må forklare noe av utviklingen.

– Problemet er ikke systemet. Vi har også medlemmer som har blitt rammet av denne utviklingen, men det vil vi rette opp gjennom de ordinære kanalene, sier han.

– Unio snakker nå om å bytte over til å samarbeide med Akademikerne. Hva synes du om det?

– Jeg håper selvsagt at de ikke gjør det. Om de tror og håper at kun lokal lønnsdannelse vil sikre alle deres medlemmer på en god måte, er jeg uenig. Den kombinasjonen vi har i dag, med dels sentral og lokal fordeling står seg best på sikt.