– Lydboktilbudet vårt er nærmest ikke-eksisterende, sier Knut Skansen, som er sjef for Oslo-biblioteket Deichman.

Det er knappe fire måneder siden han ropte ut i Klassekampen om utfordringer med å møte bibliotekbrukernes store etterspørsel etter såkalte e-lydbøker – lydbøker som tilbys til utlån gjennom en app. På det tidspunktet måtte 250.000 registrerte lånere i Oslo dele på bare tolv lydbøker av norske skjønnlitterære forfattere. Et bedre tilbud var rett og slett for dyrt for Deichman. Modellen for utlån, som Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen kom fram til i 2019, tar nemlig utgangspunkt i at bibliotekene kan kjøpe lydbøker for utsalgspris i markedet og få seks utlånslisenser per tittel. Når disse er brukt opp, må lydboka kjøpes på nytt. Med en markedspris på for eksempel 300 kroner, vil hvert utlån da koste biblioteket 50 kroner. Det blir fort mye penger.

Redd for å miste lesere

Utlånsmodellen er nå evaluert av Rambøll på vegne av Nasjonalbiblioteket. Resultatet viser at bibliotekene er langt fra fornøyde med hvordan modellen har fungert de siste årene.

• 50 prosent av fylkesbibliotekene svarer at utlånsmodellen for e-lydbøker fungerer svært dårlig, mens 42 prosent beskriver den som litt dårlig.
• Når det gjelder folkebibliotekene mener 42 prosent at modellen fungere svært dårlig, mens 29 prosent beskriver den som litt dårlig.

I rapporten er det særlig utvalg, tilgjengelighet og pris som blir pekt på som de største problemene. Bibliotekene opplever en vesentlig større etterspørsel enn hva de kan tilby, og de mener det er altfor dyrt å få på plass en større katalog.

Knut Skansen er tydelig på at noe nå må skje. Folkebibliotekets framtid står på spill, skriver han og 16 andre biblioteksjefer fra nord, sør, øst og vest i et innlegg på Klassekampens debattsider i dag.

– Når vi ikke klarer å være i nærheten av å dekke behovet som finnes, ser vi at lånerne heller hopper over til engelske lydbøker, som vi har bedre tilgang til. Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur, utdyper han.

Skansen mener det må komme på plass en ny modell snarest mulig, og at forlagene må sette seg mer inn i hvordan bibliotekene bygger samlinger.

– Vi har ingen planer om å bli en strømmetjeneste, slik som forlagene noen ganger virker til å tro. Vi kjøper bredt og tar aldri inn store mengder av nye populære titler. Det gjør at det blir kø, og at brukerne sluses videre til de kommersielle kanalene.

Er ikke lutter øre

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i Forleggerforeningen, ser imidlertid ikke grunnlag for nye samtaler om utlånsmodellen basert på Nasjonalbibliotekets nye evaluering. Han er kritisk til at modellen bare har undersøkt den ene sida av saken.

– Det er oppsiktsvekkende at Nasjonalbiblioteket har valgt å holde forlagsbransjen utenfor evalueringen. De har i realiteten bare spurt bibliotekene om de ønsker lavere priser. Som man roper i skogen, får man svar, sier han.

Borgundvaag viser videre til at både Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen har vært opptatt av at utlånsmodellen for e-lydbøker skal balansere bibliotekenes behov for å tilby utlån opp mot forlagenes og forfatternes økonomiske interesser.

– Da lurer i hvert fall jeg på hva man skal med en evaluering som ikke undersøker den balansen, sier Borgundvaag.

Han etterlyser også en større diskusjon om bibliotekenes rolle.

«Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur

— KNUT SKANSEN, SJEF FOR OSLO-BIBLIOTEKENE

– Selvsagt skal de ha et godt tilbud, men det er verdt å stille spørsmål ved om bibliotekene skal være med på å bidra til økt lytting eller om de skal bidra til økt lesing, særlig når vi vet at leseferdighetene går ned.

– Kommunestyrenes vilje til å prioritere bibliotekenes bokbudsjetter hører også med i bildet, påpeker Borgundvaag.

– Det virker som om det er lang vei fram til en ny modell for utlån av e-lydbøker?

– En så kunnskapsfattig evaluering som denne gir i hvert fall ikke godt grunnlag for å endre noe.

Avviser anklage

Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbibliotekets avdelingsdirektør for bibliotekutvikling, avviser at forlagsbransjen er holdt utenfor.

– Dette er en evaluering av hvordan bibliotekene oppfatter modellen, påpeker han.

Tinnesand mener det er grunn til å ta evalueringen på alvor.

«De har i realiteten bare spurt bibliotekene om de ønsker lavere priser»

— BJØRGULV VINJE BORGUNDVAAG, FORLEGGERFORENINGEN

– Det er viktig at bibliotekene tilbyr litteratur på lyd, og vi må komme fram til en ordning som gjør at dette fungerer for både bibliotekene og de som lever av å selge på lyd, sier han.

– Er forlagene vanskelige å forhandle med?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men da vi laget dagens modell i 2019, brukte vi lang tid fordi ingen visste hvordan dette skulle utvikle seg videre. Det viktige var å få til en modell som begge parter kunne stole på at ikke utvannet økonomien.

– Opplever du at bibliotekfeltet er samkjørt når det gjelder satsingen på e-lydbøker?

– Det har lenge vært enighet om å tilby lyd, men det er nok fortsatt et spørsmål om hvor mye og hvor tung satsingen skal være.

– Forleggerforeningen mener det må diskuteres om bibliotekene skal satse mer på lesing enn på lytting, nå som vi ser at leseferdighetene går ned. Er dette en diskusjon som er viktig å ta?

– Det er ikke noe enten eller, men et både og. Både forlag og bibliotek har vært enige om at bibliotekene skal tilby lydbøker til sine lånere. Modellene vi nå har sett på, handler om hvordan bibliotekene skal gi dette tilbudet.

– Er det urealistisk at bibliotekene ender opp med å tilby en gratis strømmetjeneste?

– Ja, det er ikke bibliotekenes oppgave å drive med strømmetjeneste. De skal drive med utlån og formidling, men hvis tilbudet blir bredt og lånerne får stor valgmulighet, kan det nok kanskje oppfattes som en strømmetjeneste.