Møtet mellom Arne Garborgs «Haugtussa» og Edvard Griegs tonesetting gir verket et mer mangfoldig uttrykk.
I de siste dager har jeg vært nedsunket i en høyst eiendommelig lyrikk: det er en nettopp utkommet bok på landsmål av Arne Garborg, Haugtussa. Det er en helt genial bok, hvor musikken egentlig allerede er komponert. Man behøver kun å skrive den ned.
Vinteren meste etterspurte film er nå på kino, men er Edderkoppen tilbake for siste gang?
Spider-Man og vennene hans redder verden. Eller var det verdenene?
Regi: Jon Watts.
Manus: Chris McKenna, Erik Sommers.
Med: Tom Holland, Zendaya, Jacob Batalon, Benedict Cumberbatch, Marisa Tomei.
Sjanger: Eventyrfilm.
Lengde: 2 t. 28 min.
Vist på: Kino
«Spider-Man: No Way Home», den tredje filmen i den tredje runden med høyprofilerte og påkostede spillefilmer om edderkoppmannen, starter friskt. Veldig friskt. Hvilket vil si at vi kastes inn i handlingen akkurat der forgjengeren «Spider-Man: Far from Home» sluttet. Noe som betyr at Spider-Mans identitet nettopp er blitt avslørt, og at han/Spider-Man/Peter Parker (Tom Holland) blir beskyldt for å være en vandal, voldsmann og morder. Hvilket igjen betyr at Peter på null komma svisj går fra å være en anonym superhelt som sammen med kjæresten og bestevennen drømmer om ingeniørstudier til høsten – til å bli en av USAs mest omtalte, forfulgte og fortvilede 17-åringer.
