Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Lange linjer: Ottar Grepstad ser bokbålenes historie som del av språkstriden i Norge, med vidtrekkende perspektiver.

BOKFØRING

STRID: Karl Aspelins maleri fra 1885, der Martin Luther brenner pavens bulle i Wittenberg i år 1520. FOTO: WIKICOMMONS

Etter tvangskristning av muslimer i Sør-Spania, sørget erkebiskopen av Toledo for at minst 5000 arabiske skrifter ble brent offentlig omkring år 1500. «Det var bare et forspill. Der man brenner bøker, brenner man til slutt også mennesker», skrev Heinrich Heine i «Almansor» (1823), en tragedie om kampen mellom muslimer og kristne i Spania. Bokbålenes historie er lang. Ottar Grepstad viser i sin nye bok, «Brent ord», til nazistenes bokbål i 1933, som i intensitet og omfang savner sidestykke, med 89 dokumenterte bokbål på sju måneder, hvor om lag 25.000 bøker ble brent. Bokbrenning handler om å fremme eller knuse livssyn – i Norge også språk. «Brent ord» framstår som pinlig nøyaktig i detaljene og bidrar til viktig opprydding i ord og begreper knyttet til bokbål.