Å leve i verden krever en hel del oppmerksomhet – og en hel del prosessering. Hvordan får vi det til?

Hjernen vår bombarderes kontinuerlig av inntrykk, mange flere enn den har kapasitet til å prosessere. Den har også mye uprosessert materiale den skulle ha bearbeidet: utsagn eller hendelser den må føle litt på, tenke gjennom. Det er også stadig nytt stoff som skal lagres i langtidshukommelsen. For å kunne gjøre alt dette må den i perioder stenge ute informasjon der ute fra, henvise den til «sidespeilet». Men plutselig kan det oppstå situasjoner eller komme signaler som hjernen bare må respondere på. Det kan være lyden av et barn som gråter, synet av en bil som kommer fra en sidevei. Da reagerer hjernen med å mobilisere oppmerksomhet, sette fokus på det som skjer.