Under lanseringa av boka si om streik i fjor, sa Jonas Bals at uten streikevåpenet er ikke fagbevegelsen verdt en dritt. Det jeg (i Klassekampen 4. januar) kritiserer boka for, er at den ikke følger opp denne elementære forståelsen med å tematisere hvordan utviklinga av den såkalte «norske» modellen fra første stund – det vil si fra Verkstedsoverenskomsten i 1907 og opp til dags dato – har tatt sikte på å begrense arbeidernes adgang til å ta i bruk sitt avgjørende våpen og overlate mer og mer av «klassekampen» til «toppenes partnerskap» i lukka rom, basert på anerkjennelse av arbeidsgivernes styringsrett i produksjonen ut fra deres private eiendomsmonopol på produksjonsmidler.