Bettisia Gozzadini ble født i Bologna i 1209. Familien var adelig. Antageligvis var det derfor unge Bettisia kunne begynne på byens universitet. I tillegg vil enkelte biografer ha det til at hun som ung var så intellektuelt lovende at professorer fra byens universitet oppfordret henne til en akademisk karriere. Hun gikk i herreklær da hun studerte, det er fortellingene om henne enige om, men det vites ikke om hun gjorde det fordi hun ville det selv eller om det var et krav fra universitetets side.

I likhet med Giovanni da Legnano over hundre år senere, studerte hun først forskjellige fag, men endte opp med avsluttende eksamen i juss – med beste karakter.

Bak sløret?

Etter eksamen ble Gozzadini tilbudt en lærerstilling ved universitetet. Hun avslo, og valgte i stedet å undervise hjemmefra i to år, før hun ombestemte seg og ble verdens første kvinnelige universitetsansatt med ansvar for undervisning.

Om undervisningen hennes fortelles det flere historier. Noen vil ha det til at hun var så vakker at hun måtte bruke slør mens hun holdt forelesninger for ikke å distrahere den mannlige studentmassen, andre at hun måtte skjule hele seg bak et gardin, mens andre mener det ikke skyldtes utseendet i og for seg – bare det at hun var kvinne var nok til å ødelegge mennenes konsentrasjon.

Umberto Eco, selv professor i Bologna, har påpekt at de samme historiene også fortelles om Novella d’Andrea som underviste i juss ved det samme universitetet omtrent hundre år senere, og at det er uklart hvorvidt historiene gjelder en av dem eller begge, eller om det er noe ettertiden har funnet på.

Tildekket eller ikke: Hennes ry som foreleser vokste seg stort. Enkelte overleveringer forteller oss at auditoriet etter hvert ble for lite, slik at hun var nødt til å holde forelesninger på offentlige plasser for å kunne ta imot alle som ville høre henne. I 1242 var hun så anerkjent at hun holdt hovedtalen da Bolognas biskop skulle begraves.

Tatt av flommen

Vi vet ikke altfor mye om Gozzadinis liv. Man regner med at hun, i likhet med Legnano, skrev om både «Digesta seu pandectae» og andre rettslige temaer, for det har noen skrevet at hun gjorde, men ingenting er bevart.

Derimot vet vi at hun underviste helt til det siste. Den 2. november 1261 befant hun seg i et hus sammen med to andre kvinner og fire studenter. Idici, elven som rant forbi huset, flommet over og fikk det til å kollapse, slik at hun enten ble drept av huset eller druknet. Bologna ble preget av sorg, og bisettelsesdagen var det ingen undervisning ved universitetet – til hennes ære.