Som fastlege i tretti år følger jeg to pågående ordskifter i Klassekampen om helse og trygdemedisin med interesse. Det er diskusjonen om dynamikken rundt vurdering av de langvarige trygdeytelsene, og den mer ordkrigpregede debatten rundt diagnoser som ME/CFS og fibromyalgi. Det første dreier seg om beslutningsprosesser og saksbehandling, den andre om de nevnte tilstander i det hele tatt finnes.