Henrik Wergelands julekveldsdikt sto i leseboken; jeg husker jeg var en gråspurv i neket når vi en gang fremførte diktet på skolens juleavslutning – det deilige eventyret om de sultne småfuglene som fikk et nek på julekvelden og kunne spise seg mette. Så fløy de til kirkespiret der de kunne sitte høyt og trygt og se utover verden.
Barna er blitt snytt for det klassepolitiske ved Wergelands juledikt.