Det første jeg gjør hver morgen når jeg kommer på kontoret mitt på Stortinget, er å åpne den innboksen på Facebook der meldinger fra folk jeg ikke er venner med ender opp. Jeg gruer meg alltid, for jeg vet hva som venter meg der. Det er aldri færre enn ti, og noen ganger flere enn hundre, meldinger fra trygda folk som har møtt veggen i Nav-systemet. Stort sett er det lidelseshistorier.