Det er lite som egner seg bedre for dramatisk historiefortelling, underholdning, dikt og fanteri enn kong Gustav III av Sverige. Årene hans på tronen (1771–1792) sammenfalt med den revolusjonære kulminasjonen av opplysningstida; han brevvekslet med Voltaire og leste andre radikale filosofer. Han var opptatt av kunst og musikk og fikk tilnavnet teaterkungen; han var mesen for nasjonalskalden Bellman og grunnla Kungliga Operaen, Dramaten og Svenska Akademien. Som regent opplevde han på avstand både den amerikanske og den franske revolusjonen.