Det går nok et skille mellom dem som finner plottet i K. A. Applegates legendariske, millionselgende young adult-pulpserie «Animorphs» tåpelig eller dypt fascinerende: Fem typete ungdommer gis evnen til å «morfe» om til dyr for å kjempe en lang, hemmelig krig mot romvesensnegler som tar kontroll over mennesker ad øregangen. Jeg tilhører de fascinerte, og har gjort det siden jeg på slutten av barndommen leste seriens første bok, «Invasjonen», som søstera mi hadde stående i bokhylla. Det var et leseskred uten like: Jeg leste alle 54 (!) bøker, i tillegg til bonusbøker (!!), og kan fortsatt mye av historien utenat. Ikke er jeg alene heller: De færreste trashy ungdomsserier skrives om i The Paris Review, for eksempel – men det gjør «Animorphs».