Her forleden kom jeg til å tenke på Lenin som en kveld på dødsleiet skal ha blitt illsint etter at en velmenende sjel leste Charles Dickens’ «Et juleeventyr» for ham. 1923 var blitt 1924, januar var som vanlig bitende kald, og hvem vet hva oppleseren kan ha ment med å bringe inn en moralsk fabel som dette i denne sammenhengen, men nå fikk det for pokker være nok, om det så skulle være det siste han sa: Lenin kunne bare ikke utstå den borgerlige sentimentaliteten han mente gjennomsyret fortellingen om gjerrigknarken Scrooge.
Ved årets slutt: Virginia Woolfs desembernotater er vidunderlige eksempler på oppsummeringen som sjanger.