Velferdsstaten Norge er resultat av mange menneskers iherdige og uselviske innsats gjennom en årrekke. Den må vi verne om. Den norske stat har også vist omsorg for frie åndsarbeidere og har forstått nødvendigheten av statlige lønninger som diktergasjer, komponistgasjer og liknende. I en del år har vi også hatt garantiinntekter.
Vi tenker med gru på det Norge som nasjon ville ha tapt uten kunstnerlønner og statsstipendier.
Statsstipendet ut i kulda?
Kronikk
