Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Etiopia anklager USA for å spre «falske nyheter» i den pågående krigen:

Kan miste grep om Afrika

UT MED USA: Etiopiere bosatt i Libanon demonstrerte i helga mot det de mener er en utidig amerikansk innblanding i konflikten i hjemlandet. Demonstrasjonen fant sted ved FNs hovedkvarter i Beirut. FOTO: HUSSEIN MALLA, AP/NTB

HORN I SIDA: USA har gitt støtte til Tigray-opprøret i Etiopia. Det kan føre til at Washington taper sin posisjon på Afrikas horn og andre deler av Afrika.

Krigen i Etiopia kan være i ferd med å snu. Restene av regjeringshæren og allierte militsstyrker har gjeninntatt Lalibela, Unesco-byen med de ortodokse fjellkirkene, Desi og Kombolcha, begge på hovedveien mellom Addis Abeba og Mekelle, hovedstaden i Tigray-regionen, og videre nordover til Eritrea.

Styrkene skal dessuten ha omringet et hulekompleks i Wollo som skal være tilfluktsstedet for ledelsen i Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF). Flere av hulene skal ha blitt inntatt, ifølge ubekreftede meldinger.

De siste ukene har regjeringshæren og militsstyrker også inntatt landsbyene i regionene Amhara og Afar, blant annet Chifra i Afar. Det har skjedd mens TPLF og Oromo Liberation Front (OLF) Shane har truet med å angripe Addis Abeba og forsøkt å avskjære hovedveien og jernbanelinja mellom Addis Abeba og den strategisk viktige forsyningshavna i nabolandet Djibouti ved Rødehavet.

OLF Shane splittet ut av OLF under fredsprosessen med statsminister Ahmed Abiy i 2018 og tok deler av Oromo Liberation Army (OLA) med seg.

TPLF inntok Lalibela i begynnelsen av august. I november lanserte TPLF en ny opprørsfront, med ulike etniske grupper, i Washington. Krigen ser derimot ut til å ha snudd.

Abiy forlot Addis Abeba i forrige uke for å lede kampene i nord.

Ut mot USA

Selv om krigen ser ut til å snu, er den ikke over før TPLF-ledelsen overgir seg eller blir «utslettet», gitt den harde krigsretorikken. Den har uansett skjerpet forholdet mellom Etiopia og USA.

At Kinas utenriksminister Wang Yi besøkte Addis Abeba, ifølge utenriksdepartementet «uten å bry seg om ubegrunnet retorikk om sviktende sikkerhetssituasjon i landet», gikk derfor ikke upåaktet hen. Det er et pek til USA og mange vestlige land som har hentet hjem personell fra Addis Abeba og som presser Abiy til å inngå våpenhvile og forhandlinger med TPLF-ledelsen.

Kina «motsetter seg forsøk fra ytre krefter på å påtvinge sine politiske interesser i Etiopias indre anliggender», sa Wang ifølge Reuters.

Abiys talsperson Kebede Desissa anklager USA for å spre «skamfulle falske nyheter og krenkelser om Etiopia», ifølge kringkasteren EBC.

«Støttet av USA og andre utenlandske krefter forsøker TPLF å styrte den demokratisk valgte regjeringen i Etiopia og gjenerobre makta. Dette vil være katastrofalt for landet og regionen», advarer Graham Peebles, som opprettet hjelpeorganisasjonen The Create Trust i 2005.

Konflikten har kommet så langt at det er vanskelig å se en fredelig løsning ut fra posisjonene og med tanke på TPLFs krav om at Abiy går av. TPLF gikk til militært angrep på Nordkommandoen i Adigrat, Agula, Danisha og Sero i november i fjor og sendte raketter mot Eritreas hovedstad Asmara.

USAs posisjon hardnet med president Joe Biden. Han har flere TPLF-kjennere på sentrale poster. Utenriksminister Antony Blinken krevde tidlig at Abiy måtte gå i direkte forhandlinger med TPLF-ledelsen.

Dette var kravet som TPLF umiddelbart satte fram etter angrepet på Nordkommandoen – og som Abiy hadde avvist. Han anser dem som «kriminelle» eller «terrorister» uten legitim status.

Hva vil USA?

USAs motiver kan synes uklart utover det tette, personlige vennskapet som for eksempel Susan Rice hadde til Meles Zenawi. Zenawi var TPLFs leder fra 1983, Etiopias president 1991–1995 og statsminister fra 1995 til sin død i august 2012. Rice er i dag leder for det innenrikspolitiske rådet i Biden-administrasjonen. Washington bifaller åpenbart ikke at Etiopia inntar en mer selvstendig linje i regionen.

«Washington bifaller åpenbart ikke at Etiopia inntar en mer selvstendig linje»

Det var intet i Abiys politikk som innebar noen endringer i forholdet til USA, utover større selvstendighet eller at USA ville miste sitt fotfeste på Afrikas horn. I stedet kan USA betale for Biden-administrasjonens vurderinger og verbale salver. Faren for Etiopias integritet er langt fra over.

Det kan få ringvirkninger for USA i Afrika der Blinken nylig annonserte en offensiv for å demme opp for Kinas «silkeveiprosjekter» på kontinentet som Etiopia har tilsluttet seg. Kina har bygd dobbeltsporet til Djibouti og investert mer enn USA på 2010-tallet.

USA har innført flere sanksjoner siden mai. De berører personer, økonomien og sikkerhetssamarbeidet. USA presser Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) til å fryse finansiering. 1. januar utløper Etiopias spesielle handelsstatus som gir tollreduksjon på etiopiske varer.

Varsler i FN

Det siste Addis Abeba reagerer på, er USAs og europeiske lands skremsler terrorisme og sammenbrudd. Dette er propaganda som regjeringen tilskriver TPLF gjennom deres kontakter og nettverk helt inn i Biden-administrasjonen, inkludert anklager om folkemord mot tigrayene.

Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, sa til Klassekampen i sommer at «Abiy bruker en folkemordsretorikk».

TPLFs gamle kontakter i Biden-administrasjonen og hjelpeorganisasjonene har gjort at TPLF-nettverket har fått tungt gjennomslag i vestlig mediene i framstillingen av Tigray-konflikten.

Det har utløst varsler i FNs bistandsapparat. Siste tilskudd er en video fra et digitalt møte med flere diplomater i samtale med representanter for TPLF 21. november, da TPLFs trusler om å innta Addis Abeba og avsette Abiy ble framsatt. Her ble TPLFs maktovertakelse diskutert. På møtet gir USAs tidligere viseforsvarsminister Vicki Huddleston på Afrika-desken klart uttrykk for at Abiy bør trekke seg og håper at TPLF har «militær suksess ganske snart» og at det dannes en overgangsregjering som det «betyr for meg at tigrayene vil stå i ledelsen av».

Til stede var tidligere ambassadører til Etiopia fra USA, EU, Storbritannia, Frankrike, Spania og Finland, Eleni Gabre-Madhin ved FNs utviklingsprogram (UNDP)s regionalkontor for Afrika – og Berhane Gebrechristos, Etiopias utenriksminister fra 2010 til 2012 og TPLFs ambassadør til USA fra 1992 til 2002. Berhane Gebrechristos leder TPLFs internasjonale nettverk og var den som presenterte den nye opprørsfronten til TPLF i Washington.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production