Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Zemmours to ansikter

Høyreprovokatøren Éric Zemmour kan forstås på to nivåer – det ene er personlig, det andre politisk.

Franck Orban, førsteamanuensis ved HiØ, leder av forskergruppen AreaS og medprogramleder i podkasten «Frankrike forklart»

L’ENFANT TERRIBLE: En opprevet plakat med Éric Zemmour i Paris. Til våren stiller journalisten og ytre høyre-provokatøren som presidentkandidat. FOTO: JOEL SAGET, AFP/NTB JOEL SAGET

30. november kunngjorde Éric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte å prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig å skjønne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forstås på to nivåer. Det ene er personlig. Det andre er politisk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattEnergi

(U)balanse

Silje Meskestad, siviløkonom og systemteoretiker

Takk til Jon Langdal (Klassekampen 27. november) som utfordrer termodynamikkens første lov. Alle teorier og modeller bør utfordres. En professor i systemdynamikk pleier å si at «alle modeller er feil, men noen er brukbare». Termodynamikkens første lov er en slik brukbar variant, en såkalt erfaringslov. Men det forholder seg kanskje annerledes i Oslo enn i resten av verden – kanskje Langdal har en evighetsmaskin i hagen? Et perpetuum mobile har så langt vært utenfor vår evne å skape.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattTroms og finnmark

Hva vil egentlig altaværingene?

Torill Olsen, Guri Hansen, tidligere journalister i NRK Finnmark og Hermann Kitti Hansen, tidligere journalist og lærer

FIRE AV TI ER LIK HALVPARTEN: NRK er med på en kampanje mot oppløsning av storfylket i nord, skriver forfatterne.FAKSIMILE: NRK.NO

Som distriktsredaktør for NRK i Troms og Finnmark gikk Håkon Grønbech sammen med Altapostens sjefredaktør Rolf Edmund Lund for å arrangere en meningsmåling i Alta. Spørsmålet som ble stilt til Altas innbyggere var om de ville tilhøre Troms eller Finnmark. Målingen viste at kun fire av ti altaværinger var for at Alta skulle til Troms mens flertallet, 51,6 prosent, ville bli i Finnmark. 7,8 prosent svarte vet ikke.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn