Tirsdag forrige uke gikk Kulturrådets årskonferanse av stabelen i det nye Munchmuseet. I kulturministerens tale ble det gitt fagre lovnader om «kulturløft». Hun garanterte at hun ville arbeide for «å sikre den norske litterære verdikjeden». Men allerede den første offentliggjorte listen over neste års kulturrådstildelinger ble en kalddusj.
Norsk kulturpolitikk har de senere årene innarbeidet et syn på kunst som offentlige ytringer, og en forståelse av at det inngår i kulturpolitikken et ansvar for å legge til rette for at utstillinger, oppsetninger, utgivelser og andre kunst- og kulturuttrykk skal kunne bli virksomme i offentligheten.
I dag er avisenes kulturdekning kraftig redusert. Dermed faller mer av ansvaret for et kvalifisert ordskifte rundt landets kulturliv på tidsskriftene, som på grunn av digitaliseringen har en historisk sjanse til å nå ut bredt. Små investeringer, i redaksjonsmiljøer drevet av ildsjeler innen sine felt, vil gi store avkastninger i form av offentlig diskusjon.
I Kulturrådets niende områdeplan fra 2019, for Tidsskrift og kritikk, heter det at «den uavhengige kunst- og kulturkritikken analyserer, fortolker, perspektiverer og kommenterer kunstverk og overordnede kulturelle utviklingstrekk og er slik en premissleverandør for en levende kritisk offentlighet». I tråd med dette innledet rådsleder Lars Petter Hagen årskonferansen med å si: «Gjennom Kulturfondets ordninger skal vi bidra til å skape levende og kriske offentligheter, som skal styrke kunstens plass i samfunnet og forsvare kunst- og kulturuttrykk som frie ytringer.»
Da Anette Trettebergstuen inntok scenen, erklærte hun: «Det kommer et kulturløft nå. (...) Vi skal bygge den kulturelle grunnmuren.»
To dager senere la Kulturrådet ut tildelingslisten for 2022 innenfor ordningen Tidsskrift og kritikk. Der ble flere tidsskrifter som tidligere har mottatt støtte, nullet. Eksempelvis gikk tidsskriftet Fotografi, som ved forrige tildeling mottok 400.000 kroner, og Cinema, som ved forrige tildeling mottok 150.000 kroner, begge ned til 0 kroner i støtte – uten forvarsel.
«Det er et gap mellom kulturpolitisk retorikk og faktisk støtte.»
Leseplaneten er ett av to tidsskrifter for barnekultur som søkte, og allerede i sitt tredje år nulles det – uten begrunnelse. Resultatet er at en rekke frilansere som har skrevet for disse tidsskriftene, mister deler av inntektsgrunnlaget sitt. Flere av de tidsskriftene som har fått økt støtte, får en marginal økning. De fleste avgrensede prosjekter til mindre aktører er avslått. Hvor ble det av satsingen på profesjonalisering av feltet?
Da den nye områdeplanen og en ny ordning for Tidsskrift og kritikk ble introdusert for to år siden, var hensikten å bøte på lang tids neglisjering. Det ble uttalt fra både rådsmedlemmer og ansatte i Kulturrådet at tidsskriftene altfor lenge hadde falt mellom to stoler, der de «ikke [ble] prioritert hverken i mediepolitikken eller litteraturpolitikken» (Tone Hansen og Anne Oterholm i Aftenposten, 17. oktober 2019).
Norsk kulturfond har siden søkt Kulturdepartementet om økt, øremerket støtte til Tidsskrift og kritikk, men fått beskjed om at de heller må omdisponeres innad. Kulturrådet har altså satt inn store ressurser på å etablere en ordning som skal ruste opp kunst- og kulturkritikken, bare for å oppleve at det ikke tilflyter ordningen midler.
Tildelingsrunden avslører et gap mellom kulturpolitisk retorikk og faktisk støtte til tidsskriftene fra Trettebergstuens forgjengere. Høstens budsjettillegg har ikke kompensert for dette. Utvalgsleder Ida Habbestad uttalte: «Vi vet at behovet i feltet er langt større enn det vi kan tilby i dag, og håper myndighetene følger opp Kulturrådets uttalte ønske om å styrke arbeidet med ytringsrom i tiden som kommer.» Dette er et tydelig signal for arbeidet med de neste årenes kulturbudsjetter, som Trettebergstuen bør svare forpliktende på.
Når kulturministeren varsler at en boklov er på vei og at landets biblioteker og bokhandler skal fortsette å fylles opp med nye bøker, bør hun også ta ansvar for at bøkene kan bli mottatt av en kritisk offentlighet. Det er vanskelig å sikre et mangfoldig ytringsrom når nye tidsskriftsprosjekter strupes i startfasen og etablerte publiseringskanaler nulles.
I neste statsbudsjett bør Kulturrådet få gjennomslag for den øremerkede bevilgningen til tilskuddsordningen Tidsskrift og kritikk som de har søkt Kulturdepartementet om tre år på rad, slik at det løftet tidsskriftene er blitt lovet, kan gjennomføres.
