I Klassekampen 18. november kritiserte jeg Maria Refslands Innspill-spalte 13. november. Der hevdet hun at: «Dagens Arbeiderparti er ikke et arbeiderparti, og vi på venstresida bør kreve at hver eneste person i ledelsen byttes ut med noen som ønsker å føre arbeiderpartipolitikk.» Historisk er jo denne type kritikk velkjent for en sosialdemokrat, alt fra utskjelling for forræderi, svik, sosialfascisme – til direkte forbud. Men dette trodde jeg var historie. Tross alt er jo de sosialdemokratiske partiene de eneste på venstresiden, med en viss oppslutning, som har overlevd. Refsland innrømmer at ledelsen i Ap er demokratisk valgt, men nå setter hun «spørsmålstegn ved hvor representativ ledelsens politikk er for det jevne Ap-medlem».