I dag gråter både jeg og mange andre over Karen-Christine Frieles bortgang. At hun var frontfiguren i homokampen finnes det ingen tvil om. Dertil var hun et menneske med et godt hjerte. Hun hadde en unik evne til å fatte omsorg for andre. Hun husket navnene på omtrent alle hun hadde møtt. Hørte hun om noen homofile som led urett et eller annet sted i landet, så kontaktet hun dem.