Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Uavhengig forlag gikk ni millioner kroner i pluss i fjorEt godt tegn for bransjen, mener medieviter

Frisk forlagsvind fra vest

LITTERATUR FRA LOFTET: Forlegger Anders Aasen Berget i Frisk forlag kikker på manus til en ny bok om svimmelhet mens økonomi- og administrasjonsansvarlig Hanna Tobiassen har kastet seg over kundeservice-oppgaver.

Stavanger-forlaget Frisk topper bestselgerlista for sakprosa. Nå er bakgården full av friere.

Det er ikke bare i bibelhistorien David kan vinne over Goliat. I norsk bokbransje er det Stavanger-forlaget Frisk som har satt en stein i panna til storforlagene.

Forlaget, som fikk et driftsresultat på 9,3 millioner kroner i fjor, står bak flere bestselgere. I år troner de øverst på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for generell litteratur med Trond-Viggo Torgersens «Kroppen for voksne».

– Vi gjorde alt selv i starten. Det var ikke særlig interesse fra bokhandlerne. Vi lagde nettbutikk for å ha et utsalgssted, men det avgjørende var faktisk at XXL tok inn vår første treningsbok og solgte veldig godt av den, forteller Anders Aasen Berget, som driver forlaget sammen med Lennart Krohn-Hansen.

De har begge bakgrunn som fysioterapeuter, og målet med forlaget var i utgangspunktet å formidle fagkunnskap på en enkel måte.

– Hva slags ambisjon hadde dere ved oppstarten i 2013?

– Ambisjonen var såpass nøktern som å få det til å gå rundt. Nå har vi en ambisjon om å ha Norges mest fornøyde forfattere, sier Berget.

– Konkurranse skaper vekst

Medieforsker Tore Slaatta mener det er positivt at småforlag klarer å hevde seg i norsk bokbransje.

– Dette er et godt symptom for bokbransjen. Det er viktig med dynamikk, og historien viser at nisjeforlag har gode muligheter for å slå gjennom, påpeker han.

I fjor var fire av de ti mest solgte titlene innenfor generell litteratur utgitt av småforlag.

Slaatta er overbevist om at de store forlagene ergrer seg over å bli slått av de minste, men tror samtidig at de fleste aktørene i bokbransjen unner hverandre suksess.

– Økt konkurranse kan skape vekst, og når en aktør får oppmerksomhet, kan dette også gi god effekt for andre.

Mange blir kjøpt opp

Suksessrike små og mellomstore forlag har ikke hatt tradisjon for å få være i fred her til lands.

Går vi tilbake til 1990- og tidlig 2000-tall, var det Aschehoug og Gyldendal som markerte seg som oppkjøpsvillige forlag. Blant annet kjøpte Gyldendal Tiden i 1991, mens Oktober gikk til Aschehoug året etter.

De siste fem årene er det andre forlag som har vært på handletur:

  • Cappelen Damm tok et godt jafs i 2016 og 2017 da forlaget kjøpte Portal, Font, Fontini og Arneberg.
  • Vigmostad & Bjørke har kjøpt Norsk Noteservice, Pedlex, NKI forlaget, Ex Libris Media, Akilles, Byggenæringens forlag, Forlaget vett & viten og Ena Publishing and Licensing.
  • Strawberry Publishing, som ved nyttår skifter navn til Bonnier Norsk Forlag, har kjøpt Juritzen, Bastion, Goliat, Pitch, i tillegg til å overta forfatterporteføljen til Pantagruel.

«Det er lett å se fordeler med et større faglig fellesskap, trygge rammer og etablerte systemer»

ANDERS AASEN BERGET, FORLEGGER I FRISK FORLAG

– Tror du storforlagene snuser på Frisk nå, Tore Slaatta?

– Det er vanskelig å si. Man må huske på at det finnes ulike grunner til å gjøre oppkjøp, svarer han.

– Når det gjelder Strawberry, er min oppfatning at de har vært mest opptatt av å få kontroll på rettigheter i bestselgersegmenter for å ta disse inn i strømmemarkedet. Det er ikke nødvendigvis slik at alle bøkene til Frisk passer inn der, men Trond-Viggo Torgersens bok om kroppen skulle de sikkert gjerne hatt.

Forbildet solgt til Danmark

For snart to måneder siden kom nyheten om at Erling Kagge selger 70 prosent av aksjene sine i Kagge forlag til danske Politiken.

I et intervju med VG fortalte Kagge at det ikke har skortet på friere i løpet av de 25 årene han har drevet forlaget: «Det er vel snakk om alle de norske du kan tenke deg», sa han til VGs journalist.

Også Stavanger-forlaget Frisk forteller at de har hatt flere friere på døra.

– Ja, vi har hatt møter med flere, men ikke mer enn innledende samtaler, sier forlegger Anders Aasen Berget.

– Ville det vært aktuelt for dere å bli kjøpt opp av en større aktør?

– Det kommer an på en rekke faktorer. Det er lett å se fordeler med et større faglig fellesskap, trygge rammer og etablerte systemer, sier Aasen, samtidig som han påpeker at Frisk er på et veldig bra sted nå.

– Vi er et sammensveiset team, vi kan snu oss raskt rundt og teste ut nye ideer.

Berget sier at de alltid har hatt nettopp Kagge forlag som forbilde.

– De var uavhengige, turte å gjøre noen utradisjonelle sprell og har alltid hatt en sunn økonomi og god vekst. Den gjengen har en imponerende evne til å finne ideer og skape konsepter som treffer bredt.

Strawberry er ikke mette

Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen har merket seg suksessen til Stavanger-forlaget Frisk. Og siden han er sjef for et forlag som har kjøpt opp flere konkurrenter de seinere åra, er det naturlig å spørre:

– Er Frisk et forlag som er aktuelt for dere med tanke på oppkjøp?

– Vi ser kontinuerlig etter gode kandidater for oppkjøp, og det er flere små forlag som imponerer oss.

– Hva tenker du om at et lite og relativt ferskt forlag klarer å få flere titler høyt opp på bestselgerlista?

– Det er et utrolig godt sunnhetstegn! Det er en bransje der det ikke bare er de tre storforlagene som klarer å sitte med hegemoniet, men der det er åpent for andre å prøve seg og lykkes. Vi er jo tilhengere av mer konkurranse i bransjen fordi både leserne og forfatteren tjener på det.

For Strawberrys del har strategien bak oppkjøpene vært enkel:

– Folkene, forfatterne og at de har framtida foran seg. Det må være mennesker vi har tro på, og en katalog som kan bære seg over tid, sier Henriksen.

– Er dere mette nå?

– Nei.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production