Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

ETTER GLEMSELEN

Den jeg var: I Linn Ullmanns roman våkner minnet om en ung jentes forhold til en eldre mann.

STEDVILL: I «Jente, 1983» mister den voksne kvinnen tilliten til egen plass i verden, til kroppen, hjernen og tyngde­kraften. Jeg tror tillit er et kjempetema for meg, sier Ullmann. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Jeg hadde en slags déjà vu-opplevelse under lesningen av «Jente, 1983». Hadde jeg ikke sittet sånn en gang før, flere ganger, i november, når ettermiddagsmørket plutselig kommer med et knepp, med en ny roman av Linn Ullmann? «November always seemed to me the Norway of the year», skrev den amerikanske poeten Emily Dickinson i et brev. Det kunne kanskje hovedpersonen i «Jente, 1983» kjenne seg igjen i, hun som holder rede på tidens gang, årstidenes skiftninger, når man må ha lue og ikke, og som samtidig stadig er i det samme, det som ligner det samme, for eksempel når hun går sin faste runde i Torshovparken, eller ser den evige Vintersirkelen på stjernehimmelen, eller vender tilbake til hendelsen hun et sted omtaler som «en sirkel av glemsel og angst og uferdige historier».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?