Den akutte mangelen på flere ulike typer fagarbeidere som vi nå opplever i Norge, fikk meg til å tenke på de mange norske samfunnsforskerne som bekymrer seg for at utdanningsmobiliteten i Norge er for lav, altså at barnas utdanning er for lite forskjellig fra foreldrenes utdanning. Denne forskningen skaper dessverre holdninger som klart ikke er med på å bøte på mangelen på fagarbeidere. Jeg har nemlig merket meg at bekymringene utelukkende går én vei: De er bekymret for at barn av foreldre med «lav utdanning» (les: praktiske yrker) som de ofte kaller det, ikke skal ta høyere utdanning. De nærer åpenbart ingen bekymring for at advokatbarna eller overlegebarna ikke utdanner seg innenfor praktiske yrker.