Kritiske stemmer mot volden i Tripura møtes med terrortiltaler og arrestasjoner:
KNEBLET: Flere journalister som postet innlegg om Tripura-volden i forrige måned, har blitt fengslet under omstridt lov.
De siste dagene i oktober var skjebnesvangre for den indiske delstaten Tripuras muslimer – 15 til 20 moskeer, elleve butikker og tre muslimske hjem ble vandalisert.
Hindunasjonalister tok angivelig til gatene for å protestere mot religiøst motivert vold i nabolandet Bangladesh, som delstaten grenser til. Protestene kom ut av kontroll, og den muslimske minoriteten ble ofre for angrep fra sinte folkemasser.
Siden har 102 Twitter-, Facebook- og Youtube-brukere, deriblant journalister, blitt arrestert for å ha publisert innlegg om volden, melder Al Jazeera.
Det reagerer presseorganisasjoner sterkt på. I forrige uke gikk både Reportere uten grenser og Press Club India ut og fordømte arrestasjonene. De er særlig kritiske til at journalisten Shyam Meera Singh er blitt siktet for å tvitre «Tripura brenner».
– Det er traumatiserende. Det føles som om jeg straffes både emosjonelt, sosialt og økonomisk. Familien min er redd for min sikkerhet, sier Shyam Meera Singh, som jobber for Newsclick, på telefon til Klassekampen.
Han forteller om hektiske dager. En lang rettsprosess venter – indisk høyesterett har nå besluttet å behandle saken hans.
Det er den omstridte Uapa-loven (Unlawful Activities Prevention Act) som er lagt til grunn for arrestasjonene. En lov man ikke skal spøke med, ifølge India-forsker Kenneth Bo Nielsen.
– Det er en stringent antiterrorlov. Politiet kan holde tiltalte igjen i opptil seks måneder uten mulighet for løslatelse. I verste fall kan siktede dømmes til fengsel i mange år, forklarer Nielsen, som er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at det foregår en digital «crackdown» i landet. Bruken av juridiske grep er noe man særlig har sett i India siden Narendra Modis hindunasjonalistiske parti BJP kom til makta i 2014, forteller han.
– Lovverket har blitt brukt til å jakte på for eksempel regimekritiske akademikere, studenter og journalister, sier han og legger til:
– Det demokratiske spillerommet er mindre i Modis India.
– Det at kritiske stemmer i Tripura-saken blir møtt med juridiske grep og anklager, er helt i tråd med trenden de siste årene. Det bekrefter inntrykket man har hatt av BJP under Modi, sier Nielsen.
BJP er knyttet til nettverket av organisasjoner som bekjenner seg til Hindutva-ideologien. Hindutva, ofte omtalt som hindunasjonalisme, er ideen om at hinduismen er både en religion og et folk. Muslimer og kristne ekskluderes fra dette identitetsfellesskapet.
Menneskerettighetsorganisasjoner mener at dette har ført til at religiøse minoriteter nå er blitt mer utsatt for diskriminering og hatkriminalitet.
Det gjelder særlig den muslimske minoriteten, som utgjør 14 prosent av befolkningen i India. Kristne, som utgjør 2 prosent, opplever også økt vold.
Under Tripura-demonstrasjonene i slutten av oktober ble det ropt nedsettende slagord mot islam, og vitner Al Jazeera har snakket med, forteller om demonstranter som gikk løs på moskeer og knuste vinduer, ødela takvifter og forsøkte å sette fyr på bønnetepper.
Det ble også meldt om at muslimske butikker ble tent på.
Demonstrasjonene ble framstilt som en støtteerklæring for hinduene i Bangladesh, men i realiteten var det en iscenesatt politisk aksjon, ifølge førsteamanuensis Nielsen.
– Gang på gang, ikke bare under Modi, men i de siste tiårene, har hindunasjonalistiske grupper brukt «anti-hinduistiske handlinger» eller rykter om overgrep som en unnskyldning eller mulighet til å utøve vold. Det er en bevisst strategi, sier han.
Nielsen forteller at det ikke er uvanlig at politiet lar være å gripe inn overfor hindunasjonalister, og at dette kan være med på å forklare hvorfor protestene kom ut av kontroll.
Han spekulerer i at det kan ha sammenheng med at BJP sitter ved makta i Tripura.
– Politiet vet at det ofte er best å holde seg utenfor til det er over. Hindunasjonalister får stadig friere spillerom under BJP-regjeringen.
Den unge journalisten Shyam Meera Singh sier at han fortsatt står inne for Twitter-oppdateringen han nå er siktet for.
– Dette er prisen man må betale for å fortelle sannheten i et fascistisk regime. Jeg er villig til å betale enhver pris for å avdekke urett mot folket mitt.
Lareib Zaman er deltaker på Klassekampen-akademiet.
