Nasjonalbiblioteket har tatt på seg en enorm oppgave, som skal løses dypt under bakken.

Audun Renolen Aasbø, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, har satt seg på huk foran en reol og trukket ut en bok. Den er skrevet på tysk og tar for seg Nürnbergs historie. Aasbø peker på et stempel på den første sida:

– Se her.

Vi er i et av Nasjonalbibliotekets magasiner, under det store bibliotekbygget på Solli plass i Oslo. Her nede er det kjølig, og lufta er tørr, slik bøkene helst vil ha det.

Stempelet viser at boka har tilhørt NSDAP, det tyske nazipartiet.

Har bøker fra jøder

Boka om Nürnberg er en av de om lag 25.000 bøkene som tyskerne la igjen da de forlot Norge i mai 1945. 10.000 av disse bøkene befinner seg i dag i Nasjonalbibliotekets samling.

Nå skal de granskes for å finne ut om noen av dem ble plyndret fra tyske jøder. Men ikke bare disse: hele Nasjonalbibliotekets enorme samling av bøker, tidsskrifter, filmer, bilder, musikk skal under lupen.

– Vi er ikke en institusjon som skal forvalte tyvegods, sier Aasbø.

Han og kollega Bente Lavold, som også er forskningsbibliotekar, har jobbet med dette i halvannet år, men samlingen er så stor at de likevel bare så vidt har kommet i gang.

– Vi vet at det i årene etter krigen kom inn bøker som hadde vært eid av tyske jøder, men vi vet ikke hvor mange, og vi vet ikke hva som skjedde med dem, sier Lavold.

Plyndret millioner av bøker

Lørdag skrev Klassekampen om Nasjonalmuseets arbeid for å finne ut om seks av kunstverkene i deres samling kan ha blitt plyndret av jøder under okkupasjonen.

Internasjonalt har det vært mye oppmerksomhet rundt nazistenes kunstplyndring, og det har vært mange tilfeller av svært verdifull kunst som mange år seinere finner veien tilbake til arvinger.

Nazistenes plyndring av bøker har det imidlertid vært mindre snakk om, selv om omfanget er langt større.

– Nazistene plyndret mellom 100 og 200 millioner bøker, sier den svenske journalisten Anders Ryndell på telefon.

Han har skrevet boka «Plyndrerne – hvordan nazistene stjal Europas kunstskatter». Russland og Øst-Europa var aller hardest rammet av bokplyndringene. I Vest-Europa var særlig jødene utsatt, forteller Ryndell.

– I Vest-Europa ble alle jødene plyndret, både private samlinger og biblioteker tilhørende synagoger.

Også i Norge ble jøders boksamlinger konfiskert. Det første året etter krigen havnet mange av disse bøkene hos Universitetsbiblioteket, som forøkte å levere dem tilbake til tidligere eiere.

I løpet av de neste par årene samlet Universitetsbiblioteket også inn alle bøkene som tyskerne lot ligge igjen da de forlot Norge. «Ikke så få bøker hadde åpenbart tilhørt tyske jøder og politiske nongratapersoner», står det å lese i bibliotekets rapport om dette arbeidet fra slutten av 1940-tallet.

Nazi-stempel

Audun Renolen Aasbø peker på enda et stempel i den lille boka om Nürnberg. Det forteller at boka har vært en del av noe som heter «Alfred Rosenberg Spende», en innsamlingsaksjon som distribuerte bøker til de tyske soldatene ved fronten.

På sida til venstre finner Aasbø noe annet interessant.

– Her kan du se at noen har visket vekk noe.

Antakelig er det et eiermerke, altså navn på en tidligere eier. Men det er umulig å se hva som står.

– Det kan konservatorene våre finne ut av, sier Bente Lavold.

Det de undersøker akkurat nå, er bibliotekets samling av internasjonale bøker om geografi. Sammen med masterstudent June Adomaityte skal de åpne hver eneste bok som kom inn i denne samlingen i de første årene etter krigen.

Finner de bøker med nazi-stempler, tar de bilder av bøkene og legger dem inn i en database. Seinere kan de begynne å lete etter tidligere eiere.

«Vi er ikke en institusjon som skal forvalte tyvegods»

— AUDUN RENOLEN AASBØ, FORSKNINGSBIBLIOTEKAR

Biblioteker rydder opp

Nazistene begynte med bokplyndring straks de kom til makta i Tyskland. I mai 1933 ble såkalte «utyske» bøker brent på store bokbål flere steder i landet.

– Én grunn til at nazistene plyndret bøker, var den symbolske betydningen. Bøker står for kunnskap og intellektuell motstand, sier Anders Ryndell.

Ifølge Ryndell var ikke målet med dette å tjene penger – slik som var tilfellet med bildekunsten som ble konfiskert – men å kontrollere nasjonenes tanker og hukommelse. Historien i de okkuperte landene skulle skrives på nytt.

De siste årene har en rekke biblioteker i Europa begynt å gjennomgå sine samlinger for å finne bøker med såkalt nazi-proveniens. Ifølge en artikkel i The New York Times har biblioteker i Tyskland og Østerrike i løpet av de siste ti årene levert 30.000 bøker tilbake til tidligere eiere eller arvinger.

Bente Lavold påpeker at Nasjonalbiblioteket har et ansvar for å undersøke sin samling.

– Nå er det mye oppmerksomhet rundt inndragelsen av jøders eiendom. Det gjør at man blir mer klar over hvor omfattende kulturdelen av dette var. Det er viktig at vi som institusjon er med på å rette opp i det, sier hun.

Utvikler en metode

Foreløpig er undersøkelsene på Nasjonalbiblioteket på et overordnet nivå. Nå dreier det seg om å avgrense søkeområdet, altså finne ut hvilket materiale som skal granskes nærmere.

I tillegg til bøkene som tyskerne lot ligge igjen i Norge, skal Nasjonalbiblioteket også undersøke materiale som ble kjøpt fra Tyskland i årene 1933–1945, for å finne ut om disse kan stamme fra antikvariater eller bokhandlere som forhandlet plyndrede bøker.

Dessuten skal de se på materiale med jødisk tilknytning som er kjøpt i Tyskland etter krigen, for å finne eventuelle hull i eierhistorikken.

– Det vi gjør her, er at vi lager en metode. Den kan brukes også av andre institusjoner med samlinger som likner på vår, sier Audun Renolen Aabø.