Dere må også skaffe dere parker og holde ville dyr der, og la dere ikke bli servert mat uten først å ha gjennomført trening, og la heller ikke hestene få fôr før de har fått mosjon. [...] Dere skal også være klar over at jeg gir ingen av disse ordrene som dere nå får, til slaver. Alt det jeg sier at dere må gjøre, det prøver jeg selv å gjøre. Og på samme måte som jeg ber dere følge mitt eksempel, skal dere lære folk dere har ansatt å følge deres eksempel.
Hva er vel viktigere enn barns leseferdigheter? Vi trenger en automatisk innkjøpsordning for sakprosa.
Tix på biblioteket
Tenk deg at du jobber på et folkebibliotek. Inn kommer en gutt på tolv–tretten år. Han vil gjerne låne den nye boka om Tix. Han har aldri vært på biblioteket før, sier han. Du er hoppende glad for en ny låner, men du vet at boka om Tix ikke finnes på biblioteket. Mens du leter etter en bok som kan gi gutten en god leseopplevelse, forteller han deg noe som gjør at du skjønner at han virkelig ønsker å lese fortellingen om Tix, om gutter som sliter, om psykiske vansker, om å leve med Tourettes eller andre syndromer. Du viser ham noen andre bøker. Han låner med seg to, men du er ikke overbevist om at han vil lese dem. Og kommer han tilbake og vil lese mer? Kanskje. Kommer du da til å finne den boka som svarer på hans behov? Du kan bare håpe.