Hva skal en romans baksidetekst inneholde? Mikro-sjangeren, som regel skrevet av forlaget, er komplisert; den deltar for det første i en slags vinn-eller-forsvinn-konkurranse juryert av den potensielle leser, samtidig skal den heller ikke røpe for mye. I verste fall kan den halvveis ødelegge for sin egen roman – baksiden på Terje Holtet Larsens nye roman «Den magre kvinnen i hagen i flukt med tennisbanene» er et eksempel på det. Den byr på altfor mange detaljer for sitt eget beste – inkludert hvem den magre kvinnen er, og hva slags skjebne hovedpersonens mor, selve gåten i historien, har hatt. Hva står da igjen til leseren i en kryptisk roman som nettopp har tilbakehold av informasjon som sitt fremste virkemiddel? Og hvorfor blir jeg lurt til å tro at dette er et slags skittenrealistisk drama, når det egentlig er et angrep på det som et sted blir kalt «realismekitsch»?