Dans er en flyktig kunstform. Det gjelder selvfølgelig all kunst som oppstår i møtet mellom scene og sal, men koreografier er vanskelig å skrive ned, og dansehistorien har det med å være enda mindre håndfast enn teater- og musikkhistorie. Den franske koreografen Jérôme Bels prosjekt «Isadora Duncan» bringer dansehistorien nærmere og oppleves først og fremst som et opplysnings- og formidlingsprosjekt.