Til tross for at verdens urbefolkning spiller en nøkkelrolle i å løse klimakrisa, mottar de under én prosent av den globale klimafinansieringen. Det viser en rapport fra Regnskogfondet, publisert tidligere i år.

På COP26 i Glasgow i dag annonseres det en felles satsing for å gjøre noe med dette, som Norge er en del av.

Norge, Storbritannia, USA, Nederland og Tyskland lover, i partnerskap med 17 private fond, å donere 1,7 milliarder dollar (cirka 14 milliarder kroner) for å hjelpe urfolk og lokalsamfunn med å beskytte tropisk skog.

I en e-post til Klassekampen påpeker statsminister Jonas Gahr Støre at skog og arealbruk kan bidra med nesten en tredel av løsningen for å nå 1,5-gradersmålet.

«Vi kan ikke løse klimakrisen uten å stoppe avskogingen. Derfor har Norge gjennom mange år ment at regnskogsatsingen er viktig. Sammen med Storbritannia, Tyskland, Nederland og USA vil vi slutte oss til en egen deklarasjon om skog her i Glasgow», skriver Støre.

Ber om tre milliarder dollar

Støre har tidligere sagt at han vil doble Norges klimafinansiering i utviklingsland fra 7 til 14 milliarder kroner. Anne Kristin Hjukse, kommunikasjonssjef på Statsministerens kontor (SMK), bekrefter overfor Klassekampen at Norges bidrag til urfolk vil komme innunder dette.

Norge lover å gi 150 millioner dollar i satsingen, som tilsvarer cirka 1,2 milliarder kroner.

– Dette er et veldig bra tiltak, men det er ikke nok. Vi har bedt om tre milliarder dollar årlig, sier Monica Kristiani Ndoen på telefon fra Glasgow til Klassekampen.

Ndoen tilhører urfolksgruppa Rote fra Øst-Nusa Tenggara-provinsen i Indonesia. Hun deltar på COP26 for organisasjonen Aman, som representerer over 2000 urfolksgrupper i Indonesia.

Hun forteller at urfolk over hele verden står i fare for å miste landområdene sine og blir kriminalisert for å beskytte dem.

– For å klare å beskytte hjemmene våre er vi helt avhengig av støtte. I Indonesia vil vi bruke det på å kartlegge hvor urfolksgrupper holder til, beskyttelse på lokalt nivå og rehabilitering av natur og territorier, sier Ndoen.

Bezos sine milliarder

Blant de 17 private donatorene som skal bidra, finner vi Ford Foundation, Bloomberg Philantropies og Amazon-gründer Jeff Bezos sitt «Bezos Earth Fund».

Den totale summen som annonseres i dag, blekner når man setter den opp mot Bezos sin formue på 177 milliarder dollar. Dagens tiltak til urfolk og lokalbefolkning for å beskytte skog utgjør en hundredel av Bezos sin totale formue.

«For å klare å beskytte hjemmene våre er vi helt avhengig av støtte»

— MONICA KRISTIANI NDOEN, REPRESENTANT FOR URFOLKSGRUPPER I INDONESIA

Hege Skarrud, leder for Attac Norge, synes hele initiativet bærer preg av grønnvasking.

– Norge og de andre landene gir klimabistand med den ene hånda og skriver under på handelsavtaler som ødelegger natur og utsetter urfolks rettigheter med den andre. Det blir et veldig dyrt, usolidarisk og unødvendig prosjekt om man skal kaste penger på urfolk, samtidig som man ødelegger grunnlaget deres gjennom andre måter, sier Skarrud.

Hun påpeker at man kan sette spørsmålstegn ved miljøengasjementet til Bezos og Amazon.

– Amazon bidrar til ødeleggelse av skog, for eksempel med utbygging av kraftkrevende datasentre. Og Jeff Bezos slipper ut enorme mengder CO2 på sine ettermiddagsturer til verdensrommet. Det er ofte en utrolig lite helhetlig tankegang om disse tingene, sier Skarrud.

– Et steg i riktig retning

Tørris Jæger, leder for Regnskogfondet, er positiv til dagens nyhet.

– Vi vet at skogbevaring er underfinansiert med tanke på hvor mye det kan bidra med til å løse klimakrisa, og vi vet at urfolk er de mest effektive skogbevarerne. Så dette er et viktig steg i riktig retning. Men det er ikke nok, sier Jæger.

Bare det at beskyttelse av urbefolkning er et tema på verdensledernes «World leaders summit», som avholdes på COP26 mandag og tirsdag, der verdens ledere deltar, er tegn på framskritt, mener Jæger.

Samtidig deler han Attac-leder Skarruds bekymringer.

– Vi jobber mye med å påvirke stater for at de ikke skal inngå handelsavtaler som går på bekostning av urbefolkning og lokalbefolkning. Så den bekymringen deler jeg absolutt, sier Jæger.

100 milliarder i året

Under klimatoppmøtet i København i 2009 ble det avtalt at rike land skal gi 100 milliarder dollar årlig til utviklingsland fra og med 2020.

Pengene skal både bidra til at utviklingsland kan tilpasse seg klimaendringene og forhindre ytterligere temperaturstigninger.

Men industrilandene har ikke oppfylt løftet og ligger rundt 20 milliarder dollar unna. Ifølge OECD vil ikke målet om 100 milliarder i året nås før i 2023.