I Camara Lundestad Joofs bok «Eg snakkar om det heile tida» tar hun på seg rollen som den velvillige pedagogen som beskriver egne erfaringer med rasisme som svart kvinne i Norge. I sitt første skuespill som husdramatiker på Nationaltheatret, «De må føde oss eller pule oss for å elske oss», erklæres det at pedagogen er død. Det skaper et energisk overskudd der den svarte kvinnens selvpålagte moderasjon for å framstå som elskelig og mild er fjernet til fordel for skarp og berettiget aggresjon og satire.