Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Akademiker og aktivist Andreas Malm mener klimabevegelsen har dårlig tid og må gå kraftigere til verks:

Vil trappe opp «intelligent sabotasje»

SABOTASJE: Greenpeace-aktivister blokkerer en oljetank på et Shell-anlegg i Rotterdam i Nederland. FOTO: PETER DEJONG, AP PHOTO/NTB

RADIKAL: Når skal klimabevegelsen begynne å fysisk ødelegge de tingene som fører verden mot kollaps? spør Andreas Malm.

I Berlin i 1995, 25 klimakonferanser tilbake i tid, var Andreas Malm med en gruppe klimaaktivister utenfor hallen der verdens ledere satt og diskuterte klimapolitikk.

Aktivistene ville ha slutt på «blah blah blah» og konkrete tiltak for å få ned utslippene raskt. Forskningen var tydelig på at dersom ikke noe skjedde, styrte verden mot en klimakrise. Nå skulle verdens ledere gjøre noe med det, i verdens aller første klimatoppmøte, COP1.

31 år seinere er COP26 i Glasgow offisielt i gang. Men i tida mellom 1995 og nå har de globale CO2-utslippene økt med rundt 60 prosent. Og ifølge FN ligger utslippene an til å fortsette å øke i årene som kommer.

Dette er bakteppet for argumentet i Andreas Malms bok, med den kontroversielle tittelen «How to blow up a pipeline», utgitt av Verso tidligere i år. I boka tar Malm, som er universitetslektor på Lund Universitetet i Sverige, til orde for at klimabevegelsen må bli mer militant.

«[...] Når begynner vi å fysisk angripe de tingene som konsumerer planeten, og ødelegge dem med våre egne hender? Er det en god grunn til at vi har ventet så lenge?», spør han i boka.

Liten tro på Glasgow

– Vent litt, jeg er med barna og ting er litt hektisk her.

Det er dårlig dekning og Andreas Malm høres ut som han er langt unna telefonen. I bakgrunnen er skrik og skrål.

– Er dette et dårlig tidspunkt for intervju?

– Alle tidspunkt er dårlige om dagen. Vi må bare prøve.

I oppladningen til COP26 i Glasgow går det langt mellom pustepausene for den svært aktive Andreas Malm, beskrevet av den kanadiske forfatteren Naomi Klein som «en av de mest originale tenkerne» på temaet klimaendringer.

Malm er akademiker, forfatter og aktivist. Han har gjort seg kjent som forsker på det han kaller «fossilkapitalismen», og har skrevet flere bøker om temaet.

Malm snakker med Klassekampen på telefon fra London. Han og familien reiser med tog fra Sverige til Glasgow, der han skal snakke på «People’s Summit for Climate Justice» og delta i aksjoner.

– Hva er dine forventninger til COP26? Det kalles det viktigste klimatoppmøtet siden Paris i 2015.

– Det kalles det viktigste fordi land nå skal komme med sine oppdaterte mål under Parisavtalen. Men jeg har ikke noen som helst forhåpninger om at det skal skje noe substansielt for å holde oppvarmingen under 2 grader i Glasgow.

– Hvorfor ikke?

– Se på hva som skjer i USA, der Biden sliter med å få gjennom sin klimapakke. Dessuten handler klimatiltakene utelukkende om satsing på elbiler og fornybar energi. Det hjelper ikke hvis man ikke også trapper ned bruken av fossilt.

«Intelligent sabotasje»

Malms bok «How to blow up a pipeline» («Hvordan sprenge en rørledning»), har allerede hisset på seg deler av miljøbevegelsen, hvor pasifisme er dypt integrert.

Bokas tittel er dog noe misvisende, ettersom den ikke inneholder instruksjoner til hvordan man skal sprenge en rørledning. I stedet presenterer Malm et argument om at klimabevegelsen må vurdere innslag av sabotasje for å lykkes.

– Når klimabevegelsen så lenge har drevet med ikke-voldelig sivil ulydighet som metode, uten at det har ført til noe konkret handling, argumenterer jeg for at det er på tide å teste ut ting som sabotasje, sier Malm.

Andreas Malm

I boka beskriver han det han kaller «intelligent sabotasje», som ikke skader natur eller mennesker, og som er politisk gjennomtenkt. For eksempel å stanse utbyggingen av kullgruver, slik som den tyske aktivistgruppa Ende Gelände. Eller å ødelegge fossil infrastruktur, slik de to aktivistene Jessica Reznicek og Ruby Montoya gjorde på Dakota Access Pipeline, en underjordisk oljerørledning i USA.

– Vil ikke sabotasje føre til tilbakesalg for bevegelsen?

– Det kan hende. Alle typer eskalering fører også med seg en risiko for tilbakeslag. Men dette foregår jo allerede mot miljøbevegelsen. Og når klimakrisa fortsetter å eskalere, så må vi gjøre noe. Tid er en enormt viktig faktor her.

– Risikerer man ikke at hele situasjonen blir mer voldelig, ved at den andre siden også eskalerer?

– Kanskje, men jeg tror ikke at kull- og oljeselskaper sitter og venter på at vi skal ødelegge tingene deres. Om de responderer med vold, er det er problem for dem. Men mitt argument er ikke at dette ikke kommer med risk. Det gjør det. Men det finnes ingen veier ut av krisa som ikke inneholder risk.

Luksusutslipp

Malm tar også til orde for å sabotere det han kaller «luksusutslipp», som privatpersoners luksusyachter og SUV-er.

Ifølge en Oxfam-rapport fra 2015 har verdens én prosent rikeste et karbonavtrykk som er 175 ganger så høyt som verdens ti prosent fattigste.

– Luksusutslipp er det første som må gå, sier Malm.

Han argumenterer for at problemet ikke bare ligger hos de superrike, men også de rike. I en seksjon om SUV-er skriver Malm at hvis SUV-sjåfører hadde vært et eget land, hadde de vært verdens sjuende største utslipper av klimagasser.

I 2007 var han med i en gruppe som tok lufta ut av dekkene på SUV-er Östermalm i Stockholm. I etterkant sank salgene av Volvos SUV-er i Sverige med 27 prosent, noe Malm og aktivistene tar en del av æren for.

– Anbefaler du folk å gjøre dette i Norge?

– Ja, men dere har jo en hel oljeindustri som er helt absurd. Så dere får heller starte med noen aksjoner der. Ende Gelände samlet flere tusen mennesker og blokkerte kullgruver. Det er klart dere kan gjøre det samme med olja.

I sommer fikk Norge oppleve den internasjonale aktivistgruppa Extinction Rebellion (XR) på nært hold. Gruppa bruker ikke-voldelig sivil ulydighet som metode, og ble først store gjennom en rekke aksjoner i London i 2019.

XRs aksjonsformer består blant annet av å lime seg fast til bygninger og legge seg ned i veier og sperre trafikk.

Malm sier han er motstander av aksjonsformer som rammer vanlige folk, slik som å sperre trafikk.

– I Storbritannia nå er det en gruppe som heter «Insulate Britain», som blokkerer motorveier. Det er uintelligent og destruktivt. Du rammer da vanlige, arbeidende mennesker som trenger bilen for å komme seg til jobb. Man må ha litt politisk intelligens.

Historiedebatt

Da Extinction Rebellion ble opprettet i Storbritannia i 2018, var de inspirert av forskningen til den amerikanske statsviteren Erica Chenoweth. Chenoweth har studert sosiale bevegelser gjennom årene, og finner at ikke-vold er mer effektivt enn vold. Mahatma Gandhis kamp mot kolonistyret i India, borgerrettighetsbevegelsen i USA, kampen mot apartheid i Sør-Afrika og suffragette-bevegelsen i Storbritannia brukes som eksempler.

Malm argumenterer for at dette er en skjønnsvasking av historien. Alle ovennevnte bevegelser hadde innslag av ødeleggelse av eiendom, viser han, og stiller spørsmål ved hvorfor miljøbevegelsen lukker øynene for dette.

– Jeg tror man leter etter kampformer som oppleves som reine og også mindre krevende. Klima- og miljøbevegelsen kommer i våre land i veldig stor grad fra en hvit middelklassebakgrunn, der man ser på sin kamp som en rein og dydig kamp. Relasjonen til spørsmålet om vold blir helt annerledes om man ser på de gule vestene i Frankrike eller Black Lives Matter, som er de to andre store sosiale bevegelsene i det globale nord de siste årene, sier Malm.

Klima på kartet
Serie

Klima på kartet

Klassekampen har vært i Glasgow, Peru og Bolivia for å følge klimatoppmøtet – og noen av de som har mest å vinne på at verden lykkes i å avverge klimakatastrofe.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production