Familiedrama: Liv Mossige skriver urovekkende om voksnes fatale svik.

Det annerledes barnet

AnmeldelseJanneken Øverland30. oktober 2021

Liv Mossige

Silkestrå

Roman

Cappelen Damm 2021, 244 sider

Utgangspunktet for Liv Mossiges nye roman «Silkestrå» kan virke idyllisk: norsk sørlandssommer, tre generasjoner i samme familie, to hytter på hver sin side av en bukt, og en tittel som enten kan assosiere til Alf Prøysens «Sønnavindsvalsen» eller til et boligområde på vestkanten i Oslo.

Rikt: Marianne Gretteberg Engedal er tilbake med en drøm av en oppfølger.

Politi og røver

AnmeldelseKarin Haugen30. oktober 2021

Marianne Gretteberg Engedal

Polititjuven

Bildebok

Samlaget 2021, 42 sider

Kjell er tjuv. Hele familien hans er tyver, men han sliter med samvittigheten og ønsker å gjøre noe annet i livet. Det var situasjonen i «Pølsetjuven», Marianne Gretteberg Engedals solide debut. Oppfølgeren «Polititjuven» er faktisk enda bedre. Her oppdager også Kjell at hans fortid og familiebakgrunn ikke er så lett å riste av seg.

Luking: Blomster, røtter, morskap og død flettes sammen hos Stina Vogt.

Mor i minnehagen

AnmeldelseEven Teistung30. oktober 2021

NATURNÆR: Stina Vogt. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG/BLUNDERBUSS

Stina Vogt

Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?

Prosa

Cappelen Damm 2021, 128 sider

Utside og innside vrenges over i hverandre i Stina Vogts debutbok «Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?», helt bokstavelig: Pati Passeros vakre blomsteromslag speiler de utallige villvekstene i boka – blomkarse, tiriltunge, blodbøk, rips, sjasmin – og en haug andre planter som fyller den barndomshagen Vogt skildrer.