Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Svart rasisme

Johnny Gimmestad, Skribent

Baba Buntu går i gårsdagens Klassekampen til angrep på hvitheten og dens herredømme over det svarte. Han tar på det sterkeste avstand fra den gjennomgående og altoverskyggende rasismen som vi hvite vestlige mennesker representerer, i kraft av et kulturelt og økonomisk herredømme vi har ranet til oss på nådeløst vis. Og som vi fortsetter å representere, kollektivt og som rase, uansett hvor «snille» og tolerante vi måtte være overfor mennesker med mer pigment i huden.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattKlima

Myter i reprise

Karsten V. Johansen, cand.scient. i naturgeografi

Jørn Siljeholm skriver 27. oktober: «Syttitallet var et tiår preget av frykt for atomkrig (…) Det hjalp ikke på nattesøvnen at datidens klimaspådommer i tillegg varslet om en mulig ny istid.» Dette er replay av en forterska myte om syttitallet. Datidens klimaforskning var tvert imot helt på linje med nåtidas. Det var da de første mer omfattende klimamodeller ble utvikla. To forskere fikk i høst Nobelprisen i fysikk for en viktig del av dette arbeidet. I tillegg var klimaforskeren og opphavsmannen til FNs klimapanel, James Hansen, viktig i modellarbeidet da.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattKjernekraft

Flat jord – et svar til Urban

Odd E. Rambøl, Bjerke

Under overskriften «Er jorda flat også» kritiserer Susanne Urban et innlegg fra Øystein Heggdal hvor han peker på at kjernekraftverk i en rekke land blir betraktet som miljøtiltak. Hun mener tydeligvis at å betrakte kjernekraft som miljøvennlig, er på linje med å hevde at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Dersom man tar Urbans polemiske «jorda flat» argument på alvor, må det bety at flertallet i Sverige – hvor 40 prosent av elkraften produseres av atomkraftverk – er på «tror at jorda er flat» nivå. Det samme gjelder for folk i Frankrike hvor hele 75 prosent av elproduksjonen kommer fra kjernekraft. I Finland vil andelen kjernekraft øke til 40 prosent i 2022, der viser meningsmålinger at 90 prosent er for kjernekraft.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn