Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når vi alle sammen vet at utslippene må ned, er det bedre å styre selv enn å vente på neste klimadom.

Et uforutsigbart våpen

KronikkGuy Kiddey, journalist i The Economist og rådgiver i Civita28. oktober 2021

RETTEN TIL LEVEDYKTIG MILJØ: Jussen er kanskje det beste verktøyet vi har i kampen mot klimaendringer, skriver Guy Kiddey. Her en smeltende grunnlovsparagraf 112 som ble reist foran Tinghuset da Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte den norske staten i 2017. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Miljøforkjempere krever stadig vekk at politikere må være mer ambisiøse i klimamålene sine. Aktivister går så langt som å skape trafikkforstyrrelser i byer med barrikader og demonstrasjoner. Men regjeringenes løfter er sjelden tilstrekkelige, og veisperringer fører trolig til mer misnøye enn oppslutning.

Oversatt fra engelsk av Sigrid E. Strømmen

Takk for tvangen

DebattPsykiatriJorunn Guldahl Krogh28. oktober 2021

Har lest innlegget i Klassekampen 25. oktober fra anonym angående tvang i psykiatrien. Jeg er enig i mye, men også ganske uenig.Tvang kan redde liv, men er lite humant. Det er avhengig av den eller de som utfører det.

Stein i glasshus

DebattScenekunstHanne Dieserud, scenekunstner, Grusomhetens teater28. oktober 2021

UAVHENGIG: Grusomhetens teater er ikke inne i folden, skriver forfatteren. Her fra prøvene for stykket «Røde Emma». FOTO: SIV DOLMEN Foto: Siv Dolmen

Det overrasker meg stadig at hver gang jeg leser om Kulturrådets prioriteringer på scenekunstfeltet, også nå sist i Hege Knarvik Sandes innspill (Klassekampen 15. oktober) om viktigheten av å få til en statlig ordning for de etablerte kompaniene, så er det helt stille etterpå. Ingen av oss som er en del av dette frie scenekunstfeltet responderer. Vi som livnærer oss av arbeid i dette feltet, sitter i glasshus.