Du kan bla til neste sideBla med piltastene

UiOs nye klimastrategi kan gjøre at man mister forskning med andre positive samfunnskonsekvenser, mener professor:

Frykter dårlig klima

KRITISK: Statsviter Carl Henrik Knutsen er skeptisk til den nye klimastrategien til Universitetet i Oslo. Dokumentet inneholder språkbruk som tidvis kan oppfattes som politisert og ideologisk, mener han.

Ansatte kaller klimastrategien til Universitetet i Oslo for «aktivisme». – Her må man se på språket på nytt, sier statsviter.

– Det er viktig at man ikke setter den akademiske friheten under press når man skal lage en klimastrategi, sier statsviter Carl Henrik Knutsen.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er man nå i ferd med å meisle ut en splitter ny klimastrategi – som etter planen skal vedtas før jul. Tanken er at UiO skal innta en tydeligere rolle i klimaspørsmålet, og et utkast med forslag til målsettinger og tiltak har vært ute på høring.

I utkastet heter det blant annet at ved UiO skal «bærekraft (…) være en integrert del av alle studieløp».

Videre heter det at UiO skal gi alle studenter «forskingsbasert og grunnleggende kunnskap om klima og miljø, samt generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør».

Skeptisk til ordlyden

Kritikken har ikke latt vente på seg. I høringssvarene omtaler blant annet filosofiprofessor Jens Saugestad strategien som «aktivistisk».

Professor Michael Gentile sliter på sin side med å forstå hvorfor klimaspørsmålet skal integreres i fag som gresk og latin.

Carl Henrik Knutsen er professor i statsvitenskap ved universitetet. Han er skeptisk til selve ordlyden i den nye klimastrategien.

– Jeg er opptatt av at man er nøye med måten man formulerer seg på i slike dokumenter. Det er spesielt viktig med tanke på at strategien etter hvert skal iverksettes i organisasjonen, og det skal gjøres konkrete avveininger.

Knutsen viser blant annet til et av de foreslåtte tiltakene på forskningsområdet hvor det heter at UiO skal «sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter».

– Det er ikke nødvendigvis slik at det som er åpenbart for en instituttleder, er åpenbart for en forsker og vice versa, sier han.

Det er heller ikke klart hva «interne ressurser» innebærer, påpeker Knutsen, som også har uttalt seg om temaet på nettstedet Uniforum.

– Betyr det for eksempel forskningstid? Og betyr det i så fall at en forsker ikke kan forske på et tema som andre i organisasjonen mener ikke er bærekraftig? spør Knutsen og legger til:

– Her må man rett og slett gå gjennom språket i strategien på nytt.

– Er det ikke bra at UiO ønsker å ta en tydelig rolle i klimaspørsmålet?

– Jo, det er veldig bra, men det er også viktig å tenke over hvor detaljert den skal være. Hvis klimastrategien medfører detaljstyring og et økt rapporteringsregime, tror jeg den raskt vil miste legitimiteten blant de ansatte.

Frykter konflikt

I fjor oppsto det debatt på Kunsthøgskolen i Oslo etter at daværende rektor Måns Wrange ønsket internkursing av ansatte og studenter i normkritikk og etikk. Dette fikk flere ved skolen til å frykte for den akademiske friheten.

– Er det en trend i tida at den akademiske friheten er under press?

– Vi skal være oppmerksomme på slike trender, men jeg er ikke spesielt bekymret for situasjonen i Norge per i dag. Samtidig er det viktig at vi har debatter om dette temaet, sier Knutsen.

Hans fremste ankepunkt mot UiOs nye klimastrategi er formuleringene. Han mener det lett kan oppstå konflikt mellom ulike målsettinger ved universitetet.

– Det kan jo tenkes at man kommer i en situasjon hvor noen ikke får lov til forske på prosjekter som ikke er spesielt gunstig for klima, men som kan bidra til andre viktige mål som fattigdomsbekjempelse eller medisinsk utvikling.

– Da kan man ikke bare komme i konflikt med idealet om akademisk frihet, men også miste forskning som har andre positive samfunnskonsekvenser.

Også forslaget om å gjøre studentene til «endringsaktører» skal UiO være forsiktige med, ifølge Knutsen.

– Dette vil nok ikke klinge like godt i ørene på alle studenter, og språkbruken kan fort oppfattes som politisert og ideologisk.

«Det som er åpenbart for en instituttleder, er ikke nødvendigvis åpenbart for en forsker»

CARL HENRIK KNUTSEN, STATSVITER VED UIO

Kollega avviser kritikken

Biologiprofessor ved UiO Dag O. Hessen har vært med på å føre den nye klimastrategien i pennen. Han legger ikke skjul på at dokumentet legger opp til at UiO inntar en offensiv holdning i klimaspørsmålet, men avviser bestemt at strategien kommer i konflikt med idealet om akademisk frihet.

– Da leser man i så fall klimastrategien som fanden leser bibelen, sier han.

– Det er selvsagt ikke slik at den skal gå på bekostning av universitetets primæroppgaver, som blant annet grunnforskning. Det er ikke slik at ansatte ved UiO heretter skal kunne kvittere ut at de gjør noe klimarelatert.

Hessen sier at det er et begrenset antall røster som har kommet med kritikk.

– Hvis ikke universitetet kommer på banen i klimaspørsmålet, vil det jo melde seg helt ut av samfunnet.

– Er det ikke likevel en fare for at strategien vil være med på å politisere UiO, blant annet ved å ha målsettinger som å gjøre studentene til «endringsaktører»?

– Man kan alltid diskutere språkbruken, men jeg tror det er naturlig med en bevisstgjøring av studentene i alle studieløp. Det er jo ikke hvilket som helst spørsmål vi snakker om her. Klimautfordringene er nesten en eksistensiell utfordring.

Hessen advarer mot å tolke den nye klimastrategien i klimaautoritær retning.

– Det er ikke meningen at den skal brukes i rigid forstand. Derfor tror jeg heller ikke at noen forskningsområder vil bli nedprioritert fordi de ikke har klimarelevans. Vi må bruke sunn fornuft, siktemålet til strategien er først og fremst en bevisstgjøring rundt klimaspørsmålet.

– Noen fag mer egnet

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og har arbeidet mye med klima og miljø. Han synes det er positivt at hans egen arbeidsplass nå legger seg på en offensiv linje i klimaspørsmålet.

– Nå kommer det en ny generasjon studenter som forventer å møte relevant forskning og oppdatert undervisning om klimautfordringene, og det er bra at universitetet nå posisjonerer seg for å møte disse forventningene.

Samtidig understreker Vetlesen at en ny klimastrategi ikke må true fagenes eller forskernes selvstendighet.

– Det blir meningsløst om man trer klimaperspektivet ned over hodet på alle universitetsfagene. Det er opplagt noen fag som er mer egnet for dette enn andre. Da tenker jeg ikke bare på naturvitenskap, men også fag innen områder som humaniora og samfunnsfag, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production