Svein Lundeng har delt denne artikkelen med deg.

Over 600.000 er lavtlønte i arbeidslivetDet siste tiåret har andelen økt, viser ny rapport

Stadig flere tjener dårlig

BLE FLERE: I bygg- og anleggsbransjen har det blitt 28.500 flere lavtlønte fra 2008 til 2018. Her fra et anleggsprosjekt i Oslo sentrum. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

ØKER: En tredel av arbeiderne i privat sektor er lavtlønte. Særlig i byggebransjen og serveringsbransjen har andelen økt.

Hvert eneste lønnsoppgjør reiser fagbevegelsen egne krav om å løfte de lavtlønte. Like fullt faller større og større deler av arbeidsmarkedet under lavlønnsgrensa, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo:

  • I 2008 lå 21,6 prosent av jobbene under lavlønnsgrensa. I 2018 hadde andelen økt til 27 prosent.
  • 600.000 hadde inntekt under lavlønnsgrensa i 2018.
  • Ungdom, arbeidsinnvandrere og kvinner i kommunesektoren er de største gruppene.

Flere i privat sektor

«Lavlønn» er i lønnsoppgjørene definert som de som tjener mindre enn 85 prosent av det en gjennomsnittlig industriarbeider tjener. I 2008 var lavlønnsgrensa for heltidsansatte 301.240 kroner. I 2020 var den 430.185 kroner.

Fafo har gransket utviklingen i perioden 2008–2018. De konkluderer med at det har vært en sakte økning av andelen lavtlønte i arbeidsmarkedet.

Økningen har kommet blant ansatte i privat sektor. Der har andelen gått fra 25,6 prosent til 31,6 prosent – altså er nesten en tredel av de ansatte i privat sektor nå lavtlønte.

Fafo-forsker Bård Jordfald sier at det er flere grunner til veksten.

– Noe skyldes endringer i næringsstruktur. Det er tjenesteytende deler av privat sektor som har vokst mest, og der er det flere lavtlønte. I tillegg skyldes det arbeidsinnvandring. Vi har fått vekst i de delene av arbeidsmarkedet der det er lite tariffavtaler, sier han.

Byks i 2015

I 2015 ble innrapporteringen fra arbeidsgiverne om lønn og arbeidsforhold endret. Det betyr at den offentlige statistikken nå gir et mer komplett bilde av den reelle situasjonen.

I Fafo-rapporten fører endringen i 2015 til et markant hopp i andelen lavtlønte fra 2014 til 2016.

Mens 22 prosent var lavtlønte i 2014, ifølge statistikken, var 29,9 prosent det i 2016.

– Betyr det at det hele tida har vært flere lavtlønte enn vi har trodd, det bare synes bedre i statistikken nå?

– Ja. Men det slår ulikt ut for sektorene. I offentlig sektor ser vi en boom i andelen lavtlønte i kommunene etter 2015. Det mener vi skyldes at mange av de med mer flyktige stillinger ikke ble telt med før. Så vår vurdering er at det ikke har vært særlig økning i tallet på lavtlønte i offentlig sektor. Men i privat sektor har det vært en jevn økning hele veien, også om vi ser bort fra hoppet etter 2015.

Større forskjeller

Bård Jordfald
Linda Bournane Engelberth

En del av forklaringen på veksten i andelen lavtlønte er at det har blitt større lønnsforskjeller.

Tidelen med lavest lønn har hatt en samlet lønnsvekst i perioden 2008–2018 på 25 prosent. Tidelen med høyest lønn har i samme periode økt lønna med 39 prosent.

– Firedelen som tjener minst, har hatt dårligere lønnsvekst over tid. Da faller flere under lavlønnsgrensa, sier Jordfald.

Et viktig funn i Fafo-rapporten er at betydningen av å ha tariffavtale har økt. I 2008 var 27 prosent av jobbene i bedrifter med tariffavtale lavtlønte. I 2018 gjaldt det 23 prosent. Samtidig er det en stadig mindre andel av arbeidere som har tariffavtale. I 2008 var 59 prosent av privat sektor tariffbundet. I 2018 var det 50 prosent.

– Å jobbe i bedrift med tariffavtale minsker sjansen din for å være lavtlønnet. Tariffavtalene har blitt viktigere, sier Jordfald.

Handel, bygg og servering

Varehandel står for mange av lavlønnsjobbene, men andelen synker. I 2008 var 30,5 prosent av lavlønnsjobbene i privat sektor i varehandelen, mot 25,5 prosent i 2018.

Veksten i lavlønnsjobber i privat sektor har særlig kommet i henholdsvis overnatting og servering og i byggebransjen. Fra 2008 til 2018 ble det 28.500 flere lavlønnsjobber i byggebransjen.

Jordfald synes byggebransjen er interessant, fordi det er lovbestemt minstelønn i bransjen. Like fullt vokser tallet på lavtlønte. Svært mange er arbeidsinnvandrere.

– Det har vært det vi kalte et «tilbudssidesjokk» i arbeidsmarkedet der. Mange arbeidsinnvandrere ligger på eller rett over allmenngjorte minstelønnssatser, sier han.

Økning skaper uro i LO

– Dette er en illevarslende utvikling som vi har fryktet. Vi vil kjempe for å motvirke det, sier LO-nestleder Roger Heimli.

Han er urolig over den store veksten særlig i byggebransjen og i hotell- og restaurantbransjen.

– Det viser seg at der utviklingen er mest bekymringsfull, er der det er dårlig tariffdekning. I områder der det er vanskelig å verve medlemmer og få på plass tariffavtaler, ser vi denne utviklingen.

Roger Heimli
Christopher Olssøn

– Hva kan LO gjøre?

– Vi må fortsette med vår primæroppgave, å verve medlemmer og kjempe fram tariffavtaler. Vi har i alle våre tariffoppgjør krav om lavlønnstillegg. Det er et viktig virkemiddel, selv om det ikke er nok. De høyest lønte får prosenttillegg, og det utgjør mye penger. Vi kan jo tenke hvordan dette ville vært om LO ikke hadde dette kravet.

I deler av arbeidslivet der det ikke er tariffavtale eller lovbestemt (allmenngjort) minstelønn, er siste skanse tariffavtalenes «normative effekt», altså at de setter en norm for lønna i hele bransjen. Fafo-rapporten konkluderer med at denne effekten svekkes over tid. Heimli frykter at det skyldes større useriøsitet i arbeidslivet.

– Det er beinhard konkurranse på pris, og lønna gjør utslag, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production