Vi liker å tro at vi lever i et åpent samfunn, der demokratiske spilleregler følges, forbrytelser straffes, uskyldige frifinnes, og der våre fiender er våre fiender fordi de også er «det åpne samfunnets fiender». Med jevne mellomrom må vi derfor gjøre botsøvelse og bedyre at vi aldri skal falle for den totalitære fristelsen, det vil si forsøke å forandre det liberale demokratiet vi er en del av, etter modell av fortidens mislykkede utopier: Disse har alltid endt med katastrofe, undertrykkelse, nepotisme og ukontrollert voldsbruk. Tar du k-ordet i din munn, får du Civita, Hagtvet og resten av tankepolitiet på nakken. For når vi lever i den beste av alle mulige verdener, altså den vestlige, er det ikke bare gagnløst å forestille seg en bedre verden. Det er også farlig.