«Ta på Jesus» er en enestående bok, med et mangfoldig blikk på hva poesi kan være. Sjelden har jeg lært så mye av norske dikt. Samtidig er utgivelsen en sjangeroverskridende opplevelse i seg selv. Gunnar Wærness dikter videre på en salmesyklus fra 1200-tallet, Salve Mundi Salutare (Vær du hilset, verdens frelser), skrevet av Arnulf fra Leuven. Sju dikt på latin henvender seg til kristendommens mest sentrale motiv: Jesu sårede føtter, hans knær, hender, side, bryst og hjerte, og til slutt hans ansikt, på korset. Den dansk-tyske komponisten Dieterich Buxtehude føyde til noen bibelvers da han skapte oratoriet Membra Jesu Nostri (Legemsdelene til vår Jesus) i 1680. «Ta på Jesus» tar utgangspunkt i teksten til Buxtehudes verk. Wærness forklarer i et eget, fyldig essay hvordan diktet er forbundet med hans egen virksomhet som forfatter – og musikklærer i Zimbabwe.