Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I siste innkjøpsrunde gikk EU med på betydelig høyere priser på covid-vaksiner enn tidligere:

Dyrt å få vaksiner først

TRIUMFERTE: Over 70 prosent av voksne europeere er nå vaksinert. – Vi gjorde det på den rette måten, for vi gjorde det på den europeiske måten, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i årstalen sin til EU i forrige uke. FOTO: YVES HERMAN, AP/NTB

I BLINDE: Prisene ble blåst opp, reelle kostnader holdt hemmelig, og global solidaritet var fraværende. Dette preget EUs siste vaksineforhandlinger.

«Vi kan ikke gå over visse grenser, for da lar det seg ikke betale», sa Sandra Gallina, EU-kommisjonens tidligere sjefforhandler, til helsekomiteen i Europaparlamentet i september i fjor.

Ett år etter har to av produsentene som leverer koronavaksiner til EU – og til Norge – blåst opp prisene langt over taket på 153 kroner dosen. Dokumenter som Financial Times har omtalt tidligere i høst, viste at Pfizer nå får 199 kroner per dose, mot 158 kroner i første innkjøpsrunde.

Parallelt må EU-landene nå betale 222 kroner per Moderna-dose, opp fra 196 kroner i den første kontrakten.

Alt i alt kan EU ha betalt 31 milliarder euro for mye for vaksiner, tilsvarende 19 prosent av årets EU-budsjett, hevder People’s Vaccine Alliance, en koalisjon av over 70 humanitære organisasjoner, blant andre Norsk Folkehjelp.

Anslaget hviler på en studie fra Imperial College i London som viser at såkalte mRNA-vaksiner, som Modernas og Pfizers, kan masseproduseres for så lite som mellom 10 til 25 kroner per dose.

«En svært god avtale»

– Medisiner blir alltid priset etter verdi, ikke etter hva det koster å lage dem, sier Richard Bergström, Sveriges vaksinekoordinator.

Ifølge denne regelen «burde Moderna- og Pfizer-vaksinene koste over 100 dollar per dose; det var markedets og analytikernes syn. Men vi har ikke betalt sånne priser», sier svensken, som har representert EU i de siste forhandlingene.

Avtalene ble inngått i mai og juni i år. De gjelder opptil 2,1 milliarder doser innen 2023. Leveransene inkluderer doser for barn og oppdateringer mot framtidige mutasjoner.

– Vi mener det var en svært god avtale, sier Bergström til Investigate Europe.

Detaljene er viktige for å forstå prosesser som har foregått bortenfor offentlighetens lys. EU-kommisjonen påtok seg å skaffe vaksiner til hele EU – pluss til Norge.

Et forhandlingsteam på sju har gjort jobben i siste runde. Bare Richard Bergström og spanske César Hernandez er navngitt offentlig.

Sladdete dokumenter

Før vaksinene fantes, inngikk EU avtaler med produsentene om forhåndskjøp av vaksinene alle ventet på. Avtalene kostet tre milliarder euro og lettet selskapene for mye økonomisk risiko.

Men innholdet i avtalene var hemmelig.

– Kontraktene ble bare frigitt etter måneder med press, sier Olivier Hoedeman i Corporate Europe Observatory (CEO).

«Vi mener det var en svært god avtale»

Richard Bergström, Sveriges vaksinekoordinator

Vaktbikkjeorganisasjonen la inn to innsynsbegjæringer til EU-kommisjonen for å få tilgang til arkivene. Av 365 dokumenter ble 80 frigitt.

– Men dessverre var de så tungt sladdet at det nesten var meningsløst, sier Hoedeman.

EU unnlot å bruke forhandlingsmakt for å hindre at Pfizer/Biontech og Moderna får monopol på vaksiner basert på den nye mRNA-teknologien, hevder han.

De tre selskapene har til sammen tjent over 522 milliarder kroner på salg av koronavaksiner i 2021 og 2022. Bare Biontechs salg kan bety at Tysklands økonomi vokser med 0,5 prosent i år. Vaksinekonsernene har vært grådige, mener Anna Marriott i People’s Vaccine Alliance. Skattebetalere betaler tre ganger, hevder hun.

– Først med milliarder til forskning og utvikling, deretter i form av oppblåste priser som belaster offentlige budsjetter, og en siste gang fordi selskapene betaler lite skatt, sier Marriott.

Forhandlet i blinde

Pfizer/Biontech og Moderna krevde store sjekker fra EU, men de delte ikke informasjon om egne kostnader og fortjeneste, ifølge kilder med innsyn i prosessene.

Investigate Europe har snakket med to forhandlere fra den første innkjøpsrunden i fjor. Begge har satt som vilkår av at de ikke blir navngitt.

De sier at de hadde lite forhandlingsrom, ettersom USA alt hadde signert kontrakter med betingelser som var lukrative for industrien.

– Trump etablerte et marked basert på hemmelighold og høye priser, ifølge den ene, som legger til at det avgjørende kriteriet for EU midt i kostbare nedstengninger, var tempo i leveransene, ikke pris.

LANGT UNNA MÅLET: Mens rike land godkjenner vaksiner for påfyll, er mindre enn 1 prosent av dosene globalt satt på folk i lavinntektsland. Her er frivillige i beskyttelsesutstyr i en begravelse for en som døde av covid-19 i Mandalay i Myanmar.FOTO: AFP/NTB
MÅL I SIKTE: Normaltilstanden nærmer seg i Europa. Britene var ekstra tidlig ute med vaksineinnkjøp og har allerede gjenåpnet det meste av landet. Her er supportere under en Premier League-kamp i London 15. august.FOTO: ADRIAN DENNIS, AFP/NTB

– Store legemiddelselskaper er svært gode på å utøve press, sier den andre.

Ifølge denne personen forlangte enkelte selskaper i utgangspunktet fire ganger prisen som til slutt ble avtalt.

– Hvis du ikke skriver under på betingelsene deres, kommer andre til å gjøre det, sier vedkommende.

Mer innsyn ville ha gjort situasjonen enda vanskeligere for EU i konkurransen med andre, mener begge de tidligere forhandlerne.

Hele systemet hviler på kjensgjerningen at du får større priskonkurranse når forhandlingene er hemmelige. Det sier også Richard Bergström, den svenske forhandleren.

– Både bransjen og statene mener dette gir bedre avtaler.

«I dag godkjenner rike europeiske land vaksiner for påfyll, mens leger dør i lavinntektsland fordi de ikke engang har fått en første dose»

WINNIE BYANYIMA, VISEGENERALSEKRETÆR I FN

Dessuten ville prislappen ha blitt mye høyere hvis statene ikke hadde forhandlet sammen, legger Bergström til.

Med bakgrunn som sjef i legemiddelindustriens paraplyorganisasjon European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations kjenner han systemet fra mange kanter.

«Den europeiske måten»

Både Bergström og de tidligere forhandlerne vil gjerne bli målt på resultatene av vaksineringen. Og på tross av en sein start er nå over 70 prosent av voksne europeere vaksinert.

– Vi gjorde det på den rette måten, for vi gjorde det på den europeiske måten, triumferte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i årstalen sin om unionen i forrige uke.

Men von der Leyen vedgikk også at under 1 prosent av vaksinedosene globalt er satt på folk i lavinntektsland.

Dette er et svik mot EUs løfter om å fremme koronavaksiner som et «globalt felleseie», hevder Ellen ‘t Hoen, leder av analysegruppa Medicines, Law and Policy.

EU har gitt tre milliarder euro til Covax, det bistandsliknende vaksineinitiativet, for å sikre vaksiner i mindre kjøpesterke land. I år har EU lovet å bidra med ytterligere 200 millioner doser, for det meste til Covax.

Men i likhet med Norge fastholder EU motstanden sin mot et mer radikalt initiativ fra Sør-Afrika og India i Verdens handelsorganisasjon (WTO) – at statene pålegger legemiddelindustrien å midlertidig frigi covid-patentene og kunnskapen om hvordan vaksinene blir laget.

Hensikten er å gjøre det mulig å starte produksjon for alle som kan.

– EU mangler ekte solidaritet, sier Ellen ‘t Hoen og spør retorisk:

– Hva skjedde med «ingen er trygge før alle er trygge»?

Europeisk nasjonalisme

Vaksinetilgang for alle var ikke prioritert i de første forhandlingene, ifølge de to tidligere forhandlerne.

– Ordene «globalt felleseie» er et tomt skall, sier den ene, som mener at EU-kommisjonen verken hadde tid eller kapasitet til å presse fram en patentpause.

– Det var sterk nasjonalisme på europeisk nivå, legger den andre til.

«Store legemiddelselskaper er svært gode på å utøve press»

ANONYM EU-FORHANDLER FRA FØRSTE INNKJØPSRUNDE I FJOR

– Vi kunne ikke ha denne debatten uten USA og Kina. Det ville ha vært en tapsstrategi.

Vaksinehamstring er apartheid, hevder Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa.

Ugandiske Winnie Byanyima, visegeneralsekretær i FN, sier til Investigate Europe at Covax så langt bare har skaffet 42 millioner vaksinedoser til Afrika, langt under Covax’ mål om 700 millioner doser i år.

– I dag godkjenner rike europeiske land vaksiner for påfyll, mens leger dør i lavinntektsland fordi de ikke har fått første dose engang, sier hun.

EU-kommisjonen avslår å kommentere vaksinepriser, men gjentar at den forplikter seg til globalt samarbeid.

«Rundt 236 millioner doser er levert av Covax i 139 land. Dette er en sterk kollektiv prestasjon», skriver kommisjonen til Investigate Europe.

En talsperson for Pfizer sier at prisen på vaksinen blir bestemt i forhold til økonomien i det enkelte landet og at prisen uansett er betydelig rabattert i pandemien. Biontech og Moderna har ikke svart på Investigate Europes henvendelser. Investigate Europe tok kontakt med flere titalls EU-representanter og nasjonale myndigheter. De fleste har ikke svart.

Til nå har EU-kommisjonen sikret inntil 4,6 milliarder vaksinedoser til en befolkning på 448 millioner mennesker.

Oversatt av Ingeborg Eliassen Investigate Europe (IE) er et internasjonalt journalistkooperativ støttet av blant andre Fritt Ord.

Norske priser er hemmelige

TAUST: Prisene Norge betaler for vaksiner, er konfidensielle, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Investigate Europe har kontaktet en rekke nasjonale myndigheter for å få reaksjonene deres på at vaksinene blir dyrere når etablerte produksjonslinjer og økt tilbud kanskje skulle tilsi at de ble billigere.

De fleste har ikke svart, men statssekretær Saliba Andreas Korkunc i det norske Helse- og omsorgsdepartementet svaret dette i en e-post:

«Vi kan derfor ikke kommentere hvorvidt prisene på vaksinedosene går opp eller ned. De ulike selskapene har ulik strategi for prisfastsettelse. Enkelte selskaper har offentliggjort at de legger til grunn en non-profit-modell for prisberegning. Andre selskaper har vært åpne på at de søker avkastning. I slike tilfeller vil felles forhandlinger, slik Norge gjør gjennom det europeiske innkjøpssamarbeidet, være vårt beste kort for å forhandle fram lave priser og kutte offentlige utgifter.»

Ingeborg Eliassen, Investigate Europe

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production