Strømprisen har aldri vært høyereMange på offentlige ytelser klarer ikke strømregningen

Går en hard vinter i møte

TØFFE VALG: Laila er avhengig av offentlige ytelser og har stram økonomi. De økte strømprisene gjør vondt verre. Nå kan hun bli nødt til å kvitte seg med hundene.

KRISE: Laila må kvitte seg med hundene på grunn av strømregningen. «Christine» bor på soverommet for å spare strøm. Strømsjokket rammer folk med lav inntekt hardt.

Strømprisen har aldri vært høyere, og de fleste analytikere tror den skal videre opp.

Tor Reier Lilleholt, kraftanalytiker i selskapet Volue, har spådd at folk vil få en real strømsmell i vinter.

«En gjennomsnittlig husstand kan oppleve å få 2000 kroner mer i strømregning i hver av vintermånedene sammenlignet med nivået man har vært vant til», sa han til Klassekampen 31. august.

Siden har prisene steget videre. De høye prisene er en irriterende ekstraregning for de fleste, men for en del av befolkningen er det en alvorlig krise.

– Det går bare ikke opp

– Det er helt fryktelig. Forrige gang jeg skulle ha ungene mine, måtte jeg si at jeg ikke kunne ha dem, for jeg hadde ikke penger til mat i kjøleskapet, sier Laila.

Hun ønsker ikke etternavnet i avisa, fordi det oppleves vanskelig å stå fram med lav inntekt og fullt navn.

Hun bor i Rakkestad på Østlandet og var i flere år hjemmeværende mor. Hun har vært syk i en lengre periode og mottar i dag arbeidsavklaringspenger mens arbeidsevnen utredes. Økningen i strømprisen merkes godt.

– Forrige måned var regningen på 2500 kroner. Jeg kan ikke skjønne det, for jeg har ikke brukt mer enn før. Etter husleie og strømregningen er betalt har jeg litt over 2000 kroner å klare meg på i måneden. Det går bare ikke opp, sier hun fortvilet.

Hun har slitt med høye strømpriser før. Forrige gang strømprisene gjorde et prishopp, i 2019, sluttet hun å betale for å ha råd til det mest nødvendige. Kraftselskapet truet med å stenge strømmen.

I dag betaler hun 1000 kroner i måneden for å betale ned en strømgjeld på 10.000 kroner.

Må kvitte seg med hundene

Tidligere i år tok hun kontakt med Nav for å få akutt hjelp til strømregning og andre utgifter, men terskelen for å få slik hjelp er høy.

Politikerne har pålagt Nav å sette strenge kriterier for å gi støtte til livsopphold. De har fått ordre om å påse at folk har kvittet seg med alle «unødvendige» utgifter.

– De mener jeg skal selge hunden min for å kutte unødvendige utgifter til fôr og forsikringer. Den ene har jeg fått omplassert, men den siste er en terapihund. Den er viktig for helsa mi. Jeg kan ikke kvitte meg med den, sier hun.

Klassekampen har fått dokumentasjon fra mai i år på at hun og mannen får avslag på søknad om livsopphold fordi de ikke har tatt grep om utgifter til hund og røyking.

Den høye terskelen for støtte er et resultat av arbeidslinja: Prinsippet om at det aldri skal lønne seg å gå på trygd heller enn å jobbe, som har vært både Ap og Høyres linje i velferdspolitikken i lang tid.

– Hvor kutter du hvis prisene blir så høye som analytikerne spår?

– Det er ingen steder å kutte. Jeg har kuttet til beinet, sier hun.

For Laila er håpet nå å få bostøtte.

Håper på bostøtte

«Det er ingen steder å kutte. Jeg har kuttet til beinet»

LAILA

Rundt 90.000 nordmenn får i dag bostøtte gjennom Husbanken. Det er en statlig støtteordning for folk med lav inntekt og høy husleie. Den skal sikre at folk ikke sendes ned i dyp fattigdom på grunn av store faste utgifter.

Når strømprisen gjør store hopp, er politikernes svar gjerne å øke bostøtta i en periode for å kompensere for økte strømutgifter. Det har skjedd tre ganger de siste fem årene.

Det hjelper de som er innafor ordningen, men nåløyet er trangt. Laila, som får 14.400 kroner i arbeidsavklaringspenger månedlig, og mannen hennes, som er ufør på minstesats, har for høy inntekt til å kvalifisere. Gjennomsnittlig inntekt for husstander som får bostøtte, er bare 12.405 kroner i måneden.

Bor på soverommet

«Christine» (52) gruer seg til å fryse i vinter. Hun merker allerede at det har blitt kaldere. Både på regningen og i leiligheten.

– Når det begynner å bli kaldt, legger jeg håndklær i dørsprekkene så varmen ikke skal sive ut. Når ungene mine ikke er her, varmer jeg bare på soverommet og bor der, forteller hun.

Hun ønsker ikke ha stå fram med fullt navn fordi hun opplever det som stigmatiserende å være fattig i Norge. Klassekampen kjenner identiteten hennes.

Christine pleide å jobbe for et idrettslag, men ble ufør i 2017 etter et infarkt som gjorde henne lam i beina.

Etter møysommelig opptrening kan hun gå igjen, men de faste utgiftene hopet seg opp i månedene hun måtte bo på sykehjem for å rehabiliteres.

Hun sliter fortsatt med utmattelse og seinskader. Kroppen er ikke med og de siste årene har vært preget av økonomiske problemer.

– Regninger er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg er høyt utdannet og har hatt gode jobber. Det er et sosialt og økonomisk fall som er utfordrende å leve med, sier Christine.

For de med trygg økonomi kan høye strømpriser fungere som et spark bak til å energieffektivisere. Noen titusen til en varmepumpe, bedre isolasjon eller solceller kan være en lønnsom investering.

Det er ikke et alternativ for Christine eller andre som lever på kanten økonomisk.

– Jeg har en kommunal leilighet som er veldig kald. Hvis jeg kunne, hadde jeg fått den etterisolert, men jeg har verken penger eller mulighet.

Frykten for å miste kontroll over det stramme budsjettet har gjort at hun er mye aleine.

– Det hender ofte at jeg sier nei til besøk, for da må jeg skru på varmeovnene. Det betyr kutt i matbudsjettet. Det er en mental påkjenning som isolerer meg fra venner og familie. Jeg føler på mye skam, sier Christine.

Mange vil rammes

Uføres Landsorganisasjon (ULO) varsler at mange uføre vil rammes hardt økonomisk av strømprisen.

– Vi uføre er vant til å kutte på det meste, men varme om vinteren er ikke noe du kan klare deg uten. Derfor blir strømregningen en stor og uunngåelig belastning, sier Else Marie Tveranger Solheim, nestleder i ULO.

Hun påpeker at mange uføre ikke har oppsparte midler å ta av for å takle en rask økning i utgifter.

– Ingen blir overbetalt som ufør, og de fleste mangler en solid buffer. En økning i en uunngåelig utgift som strøm går derfor fort ut over andre ting, i verste fall behandling og matbudsjett, sier Solheim.

Noen velger å skyve på problemet ved å ikke betale strømregningen. Det kan føre til at strømmen kuttes eller at man får gjeld til strømselskapet som det er vanskelig å betale ned på stramme ytelser.

Uføres Landsorganisasjon forventer at Stortinget tar grep for å skjerme økonomisk sårbare grupper fra økningen i strømpris. Solheim advarer imidlertid politikerne mot å tro at det holder å justere på bostøtta.

– I dag er det slik at de færreste uføre, også på lave satser, kvalifiserer til bostøtte. Den er ikke et fungerende sikkerhetsnett for de med lav inntekt, sier hun.

ULO har jobbet opp mot politikerne over tid for å sikre at flere omfattes av bostøtta, men har så langt ikke lyktes. Solheim har ikke en oppskrift på hvordan man best hjelper de med lav inntekt, men mener politikerne må ta tak i alle mekanismer som straffer folk for forbruk de ikke kan velge bort.

BJØRGULV BRAANEN har delt denne artikkelen med deg.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production