I Thukydids historienedtegnelser finner vi også refleksjoner over selve historiefagets grunnlagsproblemer.

Thukydid hadde inngående kjennskap til begivenhetene han skildret. Han hadde selv deltatt i peloponneserkrigens første del, og redegjorde for sine kilder og for sine usikkerhetsmomenter på en måte som enhver moderne historiker vil kjenne seg igjen i. Vi sier gjerne at sannheten er krigens første offer. Thukydid gir dette en helt konsis begrunnelse i sin innledning: «Det som virkelig hendte i krigen, det har jeg ikke ment det riktig å skrive ned slik som jeg hørte det av den første den beste eller slik som jeg selv fant for godt, men bare det jeg selv var med på, og, når det gjaldt andre hendelser, det jeg med størst mulig nøyaktighet kunne få greie på om hver enkelt ting. Det var et strevsomt arbeid å finne ut av dette, fordi de som hadde vært til stede ved de forskjellige hendelser, ikke fortalte det samme om én og samme ting, men slik som enhver var innstilt overfor partiene eller var i stand til å huske.»